Oslos skihelt Carl Howelsen tok USA med storm som «The Flying Norseman»

I årene etter 1900 var Karl Hovelsen, slik hans navn ble skrevet i Norge, en av de aller mest kjente skiløperne her i landet.

Både i 1902 og 1903 vant han både 50-kilometeren i langrenn og Kong Oscars pokal for beste kombinertløper. De entusiastiske ropene ville ingen ende ta før han fikk Holmenkollmedaljen, ansett som norges mest høytsvevende (bokstavelig talt!) skiutmerkelse, og ble båret på gullstol.

Avisene hadde store og rosende omtaler av ham. Under prisutdelingen i 1903 talte ingen ringere enn polarhelten Fridtjof Nansen.

Hoppet til egen trekkspillmusikk

Howelsen og de andre skiløperne i Oslo-området drev heller ikke bare med konkurranser.

Ved nyttårstider dro de til Nordmarka for å ha det trivelig. De laget hoppbakke og hoppet – utkledd som en gammel bestemor eller som julenissen – og utførte artige bevegelser før de landet.

Howelsen slo dem alle. Han hoppet 20 meter – og hele tiden spilte han på sitt trekkspill, også da han landet!

Lokket til Amerika

Howelsen vokste opp i Oslo, men har sine røtter i Ringsaker og Vestre Aker. Født i 1877 som nummer tre i en barneflokk på elleve, utdannet han seg til murer. Det gikk bra helt til han i 1903 ble arbeidsledig.

Det var kort tid etter dette at en venn i Chicago skrev og fortalte om gode muligheter for arbeid over Atlanteren. Dermed transformerte vennen uforvarende amerikansk skihistorie.

Amerikabrevet til vennen hadde nemlig stor innvirkning på unge Howelsen, og i 1905 emigrerte han, som så mange andre, til det forgjettede land på en av amerikabåtene.

På ski ned en vannrenne

Allerede samme år dannet han Chicago Ski Club med andre nordmenn. Howelsen valgte ut en potensiell skibakke nordvest for byen. Hele 33 000 tilskuere møtte opp for å få med seg en av konkurransene i bakken, som snart ble kjent som Amerikas Holmenkollen.

Howelsen var altså en energisk mann, og det var noe som Amerika kom til å merke i mange år fremover. Der Howelsen var, skjedde det ting  – gjerne med store ringvirkninger som fortsatt huskes i dag.

Et godt eksempel er dagen Carl tok turen til en fornøyelsespark i Chicago. Det han så der skulle føre til en ny livsepoke – og det nesten umiddelbart. Han la nemlig merke til at de hadde kraftige båter som publikum rant ned en vannrenne i. Renna begynte i et tårn på 30 meter og tilbudet var meget populært. Howelsen fikk en idé: Hva med å bruke ski i stedet for båt?

Han bestemte seg for å prøve. Neste søndag kom han tilbake. Med seg hadde han skiene, som han hadde festet metall under. Han fikk utrolig nok lov til å prøve seg, og bygde et hopp på kanten. Folk ble fra seg av beundring og entusiasme da han satte utfor: Farten var stor, og han føyk vel 25 meter bortover vannflaten før han omsider sank under til brystet.

Verdens mest berømte sirkus

Vaktene var trollbundet av det de hadde sett. Han fikk fortsette, og ryktene om den flyvende nordmannen gikk fort i byen.

En søndag kom en kar bort til Howelsen og presenterte seg som direktør for sirkuset Barnum and Bailey’s ”The Greatest Show on Earth”. Det var ingenting ringere enn verdens mest berømte sirkus og ble nedlagt først i fjor, etter 146 år!

Spørsmålet var om han kunne hoppe slik på ski i en vannrenne i sirkusteltet. Howelsen sa ja. Lønnen han skulle få, var 200 dollar i uken. Og dermed begynte en ny karriere for gullmedaljevinneren fra Holmenkollen.

Den flyvende nordmann

Sirkuset startet, som alltid, sesongen i Madison Square i New York. Hele 20 000 mennesker var til stede åpningsdagen, 21. mars 1907.

Folk ble sjokkerte da se så nordmannen fly gjennom lufta, rett over elefanter og andre dyr. New York Journal hadde en sju spalters overskrift om kaptein (sirkuset hadde gitt ham den tittelen) Howelsens flytur på ski – preget av dødsforakt – et mirakel!

Snart fikk Captain Howelsen navnet ”The Flying Norseman”. I boken Norwegian Skis Conquer the World skriver Jakob Vaage at New York hadde Howelsen-feber. Avis etter avis skrev om ham, og i løpet av 1907 hadde vel fire millioner mennesker sett ham hoppe.

For etter at sirkuset var ferdig i New York, gikk turen til 146 byer i 16 stater. Howelsen kunne ha to opptredener per dag, og de besøkte 16 byer på én måned. Han hadde mer enn nok å gjøre, og ble berømt landet over.

Men for friluftsmennesket Howelsen var ikke dette livet for ham i lengden. Han ville bort fra byspektakkelet, bort til de ville fjellene og snøen i vest.

Fanget i en isbre

I 1909 tok Howelsen toget til Denver. Skiinteressen bredte om seg. Avisene hadde kjempestore oppslag om konkurransene. Til skikonkurranser i Denver kom 20 000 tilskuere. En avis hadde med i tittelen: ”Mengden holdt pusten da Carl Howelsen, Champion of the West, steg ti meter til værs.”

Samtidig ville Howelsen se mer enn Denver. Han hadde hørt om en lokal isbre som heter St. Mary’s Glacier og bestemte seg for å utforske. Dermed tok han skiene, ryggsekken og nok mat for én dag og dro dit – alene.

Isbreer er som kjent lunefulle steder, og i det Howelsen rant på St. Mary’s falt han ned ti meter rett i en issprekk. Heldigvis skadet ikke Howelsen seg, men en stor utfordring var at veggene nede i issprekken var fullstendig glatte.

Howelsen visste som vanlig råd: Med øksa kuttet han ut feste i begge isveggene, la en ski fra det ene trinnet til det andre, stod på skien og hogde ut nye trinn. Han lagde rett og slett en trapp med skiene som han rant ned i sprekken med. Slik kom han opp, fri og uskadd, og takket Gud for at han hadde sluppet fra det med livet i behold.

Fikk amerikanerne hektet på ski

På en tur stoppet Howelsen i den lille byen Steamboat Springs. Han ble forelsket i byens beliggenhet, den vide dalen, og fjellene. Der ville han bosette seg og kjøpte en ranch. Og snart var Howelsen og de andre i byen i gang med skikonkurranser også der.

Den første ble holdt i 1914 og Howelsen var ansvarlig for hoppbakken, som dermed fikk det permanente navnet Howelsen Hill. Blant de som deltok første året var brødrene Lars og Anders Haugen fra Heddal, bosatt i Minnesota. Da de så bakken, sa Lars til Anders: ”Jeg vil heller ta gift enn å hoppe der!” De hoppet likevel, men til absolutt ingens overraskelse var det Howelsen som vant konkurransen med et bestehopp på 108 fot (circa 33 meter).

I dag finner du ski- og idrettsanlegget Howelsen Hill Ski Area der, inkludert Howelsen Hill, en av de mest kjente skihoppanleggene i USA.

Amerikansk mester

Howelsen ikke bare hoppet. Tusener ønsket å lære både langrenn, hopp og utfor. Han og mange andre nordmenn ble engasjert i opplæring. Interessen vokste som ild i tørt præriegress. Skientusiasmen i Colorado vokste til nye høyder og statlige og nasjonale skiorganisasjoner ble dannet.

Så, i 1921, da Howelsen var 35 år gammel, ble det første nasjonale rennet gjennomført. Rennet ble holdt like utenfor Denver, i Gennessee. På ny fikk han store avisoppslag, ikke minst om hans ”terrible speed” i utforrenn.

Foran 40 000 tilskuere vant Howelsen igjen, og ble dermed den beste av alle skiløpere i hele USA.

Fortsatt Holmenkollen-entusiast

Det kan argumenteres for at det er noe ekstra classy med å slutte når man er på topp, og det nasjonale rennet ble sannelig den siste konkurransen Howelsen vant i USA.

Han reiste nemlig samme år til Oslo for å besøke sine gamle foreldre. Etter hvert fant han ut at han ikke ønsket å forlate dem igjen. Da han i 1922 giftet seg med Anna Skarstrøm, fikk han enda en grunn til å bli i Norge. Dermed var en helt sentral epoke i amerikansk skihistorie – og Howelsens liv – over.

Men han la ikke skiene på hylla. Han brukte Nordmarka som få andre, ofte på turer sammen med sønnen Leif.

Han sluttet heller ikke å konkurrere. I 1926 ble han nummer ni i sin klasse i hopp i Holmenkollen, året etter nummer seks. Da hadde det gått 32 år siden han første gang ble premiert i Holmenkollen.

Nå var han 50! Men han sluttet ikke å hoppe så ”ung”. I mange år fremover fortsatte han som prøvehopper i de store rennene.

En amerikansk skilegende

Howelsen, som døde i 1955, er fortsatt ikke glemt i det store skimiljøet i Amerika. Dessverre er han utelatt i sentrale bøker om nordmenn i USA, men han er omtalt i flere bøker om skisport der borte.

At Carl Howelsen har fått sitt navn i Hall of Fame i Colorado Skimuseum i vintersportmekkaet Vail, er et vitnesbyrd om at hans navn i det minste blir husket av mange skiinteresserte.

Da det amerikanske teamet som vant sølv i kombinert i Vancouver kom hjem til Steamboat i Colorado i 2010, hvor svært mange er norskættede, lot de seg fotografere foran museets bronsestatue av Howelsen. Og det bildet pryder forsiden av det flotte magasinet Steamboat Magazine.

Under avdukingen av statuen i februar 2009 var Carls sønn, Leif, til stede. Også det en begivenhet som ble lagt merke til. Det helt imponerende er jo at Howelsen settes så høyt av dagens toppidrettsutøvere i Colorado.

Og for sønnen Leif, som selv døde i 2011, var det en uforglemmelig opplevelse å merke at hans far settes så høyt og huskes fremdeles, nær hundre år etter at han reiste tilbake til Norge.

• Denne saken er basert på en tekst av forfatter Torbjørn Greipsland, med innhold gjengitt med hans tillatelse.