Så vellykket er dette nye jobbkurset for flyktninger, at alle har skaffet seg praksisplass

— Jeg har aldri opplevd at så mange flyktninger samtidig skaffer seg jobbpraksis på egenhånd, sier prosjektlederen i Bydel Frogner.

Halvveis gjennom et nytt kurs i Bydel Frogner som skal hjelpe flyktninger inn i arbeidsmarkedet, opplever de svært gode resultater.

Fredag 8. september var en viktig dag for flyktningene på det intense karriereveiledningskurset. Spenningen hang i luften på morgenmøtet med lærerne. De skulle straks sendes ut i Oslos gater for å finne arbeidsgivere de kunne spørre om praksisplass.

Etter tre timer i felten, hadde samtlige av flyktningene blitt tilbudt minst én praksisplass. Bortsett fra én: Han ble invitert rett på jobbintervju hos McDonalds.

— Jeg har jobbet med yrkesrettet norskopplæring for introduksjonsdeltagere i NAV-systemet siden 2012, men jeg har aldri opplevd at så mange samtidig skaffer seg praksisplass på egenhånd, sier prosjektets leder i Bydel Frogner, Åse-Marie Skjerven Amlien.

Introduksjonen til Norge

"Introduksjonsdeltagere" vil si flyktninger som har fått opphold og dermed har rett på et toåring introduksjonsprogram som blant annet inneholder voksenopplæring og jobbpraksis.

Kartlegging og karriereveiledning er en del av introduksjonsprogrammet, men dette kurset gir utvalgte deltagere mer tid til å jobbe målrettet med egen karriereplan, og fokuserer først og fremst på å få jobb.

Bydelen har mottatt midler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) til å utvikle kurset. Tre andre vestlige bydeler, Vestre Aker, Nordre Aker og Ullern, er også med på prosjektet.

Selvstendiggjorte flyktninger

Oftest ender flyktninger opp med å bli tildelt praksisplass av NAV, men denne gangen har altså samtlige skaffet plass selv. De har også hatt veldig kort tid i NAV-systemet, og har fortsatt noen måneder igjen av introduksjonsprogrammet.

— Hvis man går lenge i NAV-systemet, kan man bli passivisert og miste motivasjonen. Her blir deltagerne selvstendiggjorte, noe som tydeligvis gir resultater. Vi jobber mye med hva de ønsker selv og hvilken erfaring de har fra tidligere, de lager sine egne planer, og får gå ut og prøve å skaffe seg praksisplass selv, sier prosjektleder Amlien.

— Da står de også friere til å velge hva slags praksis de ønsker seg, som igjen gjør at de kan være mer motiverte. Hvis de venter på at veilederen skal skaffe praksisplass, er ikke det alltid optimalt.

— Vi gjorde dem trygge på seg selv

— Mye av forarbeidet i klasserommet skulle forberede dem på å gå ut og lete etter praksisplass selv. Gjennom rollespill ble deltagerne tryggere på hva de skulle si til arbeidsgiver og hvordan de skulle si det – øyekontakt, et fast håndtrykk og et smil – alle slike ting kan være viktige og kanskje avgjørende for å selge seg inn hos arbeidsgiver, sier Amlie.

— Vi jobbet også mye med at CVene skulle se pene ut, og hjalp dem å lage åpne søknader. Og selvfølgelig, det er helt avgjørende å sette av god tid til dette forarbeidet.

— Det er viktig at de kommer tidlig i gang med å få kartlagt sin kompetanse, og får god karriereveiledning. Det kan bidra til at de utnytter tiden i introduksjonsprogrammet bedre. Samtidig lærer de seg å sette ord på sin kompetanse på norsk, og kommer seg ut i felten raskt.

Intensivt heltidskurs

Kurset startet 7. august, og varer frem til 29. september. Det er et intensivt heltidskurs i hele perioden, med undervisning fra 09.00 til 13:30 eller 14.00, avhengig av ukedag.

Utover CV-skriving, søknadsbrev og trening på jobbintervju, er sentrale elementer norskopplæring knyttet til arbeidsliv, å utforme en karriereplan for å oppnå delmål og hovedmål på sikt, digitale ferdigheter i et land hvor det er særdeles viktig, hvordan det norske jobbmarkedet fungerer og hvordan fremtidens jobbmarked ser ut.

Flyktningene skal lære å sette ord på sine egenskaper, drømmer, interesser, verdier og ferdigheter, og de skal bruke hverandre som ressurspersoner. Ett av målene med kurset er også at de skal få større brukermedvirkning og eierforhold til sine individuelle planer.

Kurset har glidende overganger mellom kurs, undervisning, gruppeveiledning og språktrening.

Gjesteseminarer fra virkeligheten

Hver uke er det lagt inn et besøk. Først ute var markedskontakt i Bydel Frogner, Kåre Hovden, som snakket om arbeidsmarkedet i Oslo og Norge, utvikling og endring i markedet fremover, samt om omstillingsevne og betydningen av kvalifisering.

I tillegg fortalte han hva markedskontaktene gjør, og hvordan de samarbeider med ulike arbeidsgivere. Han ga deltagerne råd og tips på veien mot jobb, og understreket hvor viktig det er med oppdatert CV, tilpasset søknad, tilgjengelighet og motivasjon samt registrering på Nav.no.

Kursdeltagerne ga tilbakemelding på at de syntes det var interessant og lærerikt, og Hovden kommer tilbake senere i kursperioden.

Ellers får de besøk av Emanuele Lombardo ved Flerkulturelt Etablerersenter på Grorud, Tobias Wilbers og Anna-sofie Ekendahl i Caritas, og Kirsten Kessel fra Oslo Voksenopplæring – avdeling Sinsen.

De har også satt av tid til besøk av daglig leder på Kiwi, en pedagogisk leder i en barnehage, og ikke minst en tidligere introduksjonskursdeltager som har kommet i heltidsjobb og har kjøpt seg egen leilighet.

Norskundervisning

For at man skal kunne selge seg inn på et jobbintervju, hjelper det stort å kunne norsk. Derfor er norskundervisning en sentral del av kurset, og flyktningene må være minst på nivå A2 i norsk for å kunne delta.

A2 betyr at man forstår setninger og vanlige uttrykk knyttet til de viktigste områdene av dagliglivet, kan klare enkle og rutinepregede samtalesituasjoner, og beskrive sin egen bakgrunn, nærmiljø og grunnleggende personlige behov.

Neste uke skal flyktningene inn én og én til en lærer til et fastsatt tidspunkt hvor de skal øve på den reelle jobbintervjusituasjonen.

— Til og med vi som har norsk som morsmål øver på å svare på forskjellige spørsmål når vi skal søke jobber. Det er mye man må tenke gjennom, inkludert hvordan man skal selge seg inn best mulig. For flerspråklige er det enda vanskeligere, sier Amlien.

Gjennom nåløyet

— Hva med bedriftene? Er det oppsiktsvekkende at så mange tilbyr praksisplass?

— Mitt inntrykk er at veldig mange bedrifter er veldig samfunnsbevisste, men også at de har bruk for flyktningene. Og ikke bare for at de skal profittere på gratis praksis, men fordi de gjør en god jobb, sier prosjektlederen.

— For en del er det også lettere å komme gjennom nåløyet med praksis, fordi man får vise seg frem. Praksis kan bli som et langt jobbintervju. Arbeidsgiver får et mye bedre inntrykk av deltager enn gjennom et timeslangt jobbintervju. Om deltageren kommer tidlig på jobb og hvordan deltageren gjennomfører oppgaver, for eksempel.

— Og hvis man ikke har språkferdighetene som skal til for å gjøre det best mulig på et jobbintervju, kan man likevel få vist seg frem gjennom en praksisplass.

— Intenst, lærerikt og fint

— Kurset er hver dag, så det er ganske intenst. Men det er en veldig lærerik og fin prosess, hvor både vi som lærere og deltagerne lærer noe nytt hver dag, og det er veldig berikende, sier Amlien.

— Jeg tror at det er viktig å satse på karriereveiledning, og selvfølgelig ha nok tid til deltagerne til at det gir faktiske resultater. Målet er jo at de kommer i jobb.

Norsk tilpasset praksisplassen

Etter kurset skal flyktningene ut i praksis, men de får fortsatt oppfølging i språk og karriereveiledning fra lærerne i bydelen, som møter opp ukentlig på praksisplassen.

— Det vil være én-til-én-undervisning på praksisplassen. Hvis en deltager for eksempel er i butikkpraksis, kan det være fint at det kommer en språklærer og lærer bort ord og uttrykk knyttet til butikk, salg og service. Opplæringen knyttes altså til det de gjør eller der de er, forklarer Amlien.

I tillegg vil det foregå gruppeveiledninger hvor alle deltagerne møtes og utveksler erfaringer og historier fra de respektive praksisplassene.

De vil også diskutere hvordan man kan lære seg mer norsk på en arbeidsplass, og snakke litt mer om formelle og uformelle koder i arbeidslivet, pauseprat, helse, miljø og sikkerhet, et godt arbeidsmiljø og andre karriere- og arbeidslivsrettede temaer.

Håper på et langt liv

Per i dag er Oslo det eneste fylket i Norge som ikke har sitt eget karriereveiledningssenter.

Prosjektet har kun fått støtte fra IMDI ut 2017. Hva som skjer neste år er dermed uvisst.

— Vi prøver ut, erfarer og lærer av det. Det er veldig tidkrevende, men også veldig god kursing, og som vi ser, gir det allerede resultater. Jeg håper at slike gode resultater gjør at vi også kan få midler neste år, avslutter Åse-Marie Skjerven Amlien.