Alle barn bør få spille hovedrollen i sitt eget liv

Hva liker Sara, og hva er hun god til? Hva trenger hun hjelp med? Hvilken familie kan best gi henne det hun har behov for; trygghet, støtte, utviklingsmuligheter og kjærlighet. Disse tingene vektlegger Fosterhjemstjenesten.

– Det å åpne familien sin for et nytt og ukjent familiemedlem er en stor avgjørelse. Vår visjon er at prosessen skal være en god opplevelse for alle parter, sier Cecilie Kjelling, teamleder for Fosterhjemstjenestens matchingsteam.

Når «Kari», fra barnevernet i bydelen, og «Irene», fra Barne- og familieetatenFosterhjemstjenesten, går sammen om å finne et fosterhjem til Sara, er det Saras behov som er det viktigste. Det er matchen mellom Sara og fosterfamilien som er avgjørende.

– Få fosterforeldre kan åpne hjemmet sitt for et hvilket som helst barn. Det er derfor også viktig å ha god kjennskap til fosterfamilien, deres livshistorie, ressurser, interesser og motivasjon. Det er dette vi vektlegger i opplæringsprogrammet PRIDE og alle samtalene og intervjuene, sier Kjelling.

Viktig at barna blir hørt

Det er barnevernet som er førsteinstans. Kari opparbeider seg informasjon om Sara og Saras familie fra flere informanter, blant annet Sara selv.

– Vi starter ikke før Kari sender en bestilling for å finne et fosterhjem, en forespørsel om bistand og hjelp til å finne riktig hjem for Sara. Når Sara blir kjent med at hun skal i fosterhjem, blir hun spurt om hun har ønsker, spørsmål og tanker rundt dette.

Som sjuåring er Sara stor nok til selv å bestemme om hun vil snakke med Irene i Fosterhjemstjenesten, eller om noen andre hun kjenner kan videreformidle hennes ønsker. Mange Oslo-barn er i beredskapshjem før de flytter til et ordinært fosterhjem.

– Ofte forteller barna at de vil til en familie som har flere barn, hund eller trampoline. Mer lommepenger er også en gjenganger. Disse ønskene er ikke avgjørende, men tas hensyn til i matchingsprosessen når det er mulig. Det er viktig at Sara får en forståelse av at hun blir tatt hensyn til, forklarer Kjelling.

Matchingsteamet ser på Saras interesser og fritidsaktiviteter. Er hun glad i å synge, danse, spille fotball, håndball, gå tur i skogen, stå på ski, svømme eller noe helt annet? Kanskje har ikke Sara fått muligheten til å delta på det hun ønsker, eller strever med å få venner? Kari og Irene ser etter behov Sara har, men som hun kanskje ikke ser selv.

Foreldrene blir hørt

For at matchingen mellom Sara og den fremtidige fosterfamilien skal bli mest mulig vellykket, er det viktig at også Saras foreldre får delta i prosessen.

– Foreldrene og fosterforeldrene er fremtidige samarbeidspartnere. For å få best mulig dialog i fremtiden, er det viktig at foreldrene blir hørt. Noen foreldre ønsker noe for barnet sitt, for eksempel ting de ikke har kunnet tilby selv. Saras foreldre er opptatt av fosterforeldrene må bli like glade i Sara som de er i sine egne barn, om de har barn selv.

Irene ber Kari høre med Saras foreldre om deres ønsker. Kanskje de har en bakgrunn som gjør at de ønsker at Sara skal ha en spesiell tilhørighet til – kultur, religion og språk. Det kan være et ønske om at Sara får dratt på ferie, får vært med på svømmetrening eller kan stå på ski på vinteren. De bestemmer også om Sara kan bo med et heterofilt eller likekjønnet par, eller hos en enslig.

Preget av sine opplevelser

– En behovsprofil er en samling av all kunnskap om Sara, hennes behov, ønsker og ressurser. Det er verktøyet vi bruker når vi skal begynne å vurdere de ulike familiene, da tar vi utgangspunkt i dette dokumentet.

Som regel kjenner Irene og Kari godt til barnets familie fra før, gjennom skole, helsevesen, barnehage, barnevern og samtaler med familien. Selv om ikke Fosterhjemstjenesten kjenner dem godt, gjør andre det, og fra dem kan etaten hente informasjon. Hvor mye man vet og kjenner til, vil variere i de ulike tilfellene.

Kari og Irene vet en del om hva Sara har opplevd tidligere i livet. De samarbeider om hvordan Sara best mulig kan få hjelp. I tillegg vet de mye om hva barn som har levd med for eksempel vold i hjemmet eller ulike former for omsorgssvikt, kan streve med, og hva som kreves for å støtte dem på en god måte.

– Barn blir preget av vanskene de opplever. Vi prøver å finne ut om Sara er sint eller redd, om hun åpent viser følelser eller skjuler dem. Men Sara er mer enn det, derfor er det viktig at fosterforeldrene får god informasjon også om hennes ressurser og talenter, og at de kan og vil matche dette.

Hva Sara trenger, er avgjørende

Når Irene har Saras behovsprofil klar, starter arbeidet med å finne en fosterfamilie som matcher Saras behov. Irene ser da om det finnes noen aktuelle familier i «fosterhjemsbanken». Fosterhjemsbanken er begrepet på de fosterfamiliene som er godkjente og tilgjengelige.

– Ofte er det fokuset på hva Sara ikke får til som veier tyngst. Det kan være at hun strever med å få venner som følge av aldri å ha fått lov å ha venner med hjem fra skolen eller ikke fått deltatt i fritidsaktiviteter.

Med utgangspunkt i samtaler med Sara, Saras foreldre og behovsprofilen, ser Irene på hvilke familier som kan gi sjuåringen det hun trenger i hverdagen. Sammen med skjulte talenter eller ønsker Sara kan ha innenfor eksempel musikk eller idrett, vurderes dette opp mot fosterhjemmene som er tilgjengelige.

– Vi prøver å se hele Sara, på kort og lang sikt. Hva det er hun liker og er god til, og hvilke familier som kan gi henne det hun trenger både nå og i tiden fremover.

Matching, ikke et køsystem

Matchingen mellom barn og fosterfamilie er det som avgjør om man kontaktes angående et barn eller en ungdom. Det er ikke som i et køsystem, der barn blir foreslått matchet med første ledige familie eller omvendt.

– Når noen blir forespurt som blivende fosterfamilie for et barn, tar de aktiv del i vurderingen om hvorvidt barnet eller ungdommen er riktig for dem og deres familie. Dette skjer ved at de blir kjent med barnets historie, ressurser og behov. De får møte fagpersoner som kjenner og kan beskrive barnet.

Etter en gjensidig vurdering, er det barneverntjenesten som bestemmer om barnet skal flytte inn til fosterfamilien eller ikke.

Siden det er barnets behov som er styrende i prosessen, kan familier som er klargjort i fosterhjemsbanken oppleve å bli kontaktet raskt etter klargjøring, mens andre må vente lenger.

Ingen skal føle seg glemt

– To ganger i året inviterer vi alle klargjorte fosterforeldre til en samling for å fortelle om hvordan vi jobber i praksis med å kartlegge barnets – Saras – behov, og finne ut hvilke fosterhjem som passer best for henne.

Hensikten er blant annet å forklare hvorfor noen må vente lenger enn andre. At de skal få en større forståelse av hva som skjer i matchingsprosessen samt å sørge for at ingen føler seg glemt.

– Flere skjønner etter møtet at det ikke er en venteliste, men fremdeles et logisk system. De som har ventet lenge, ser kanskje at de også må tenke nytt. Noen har spesielle ønsker om alder og kjønn, men kanskje kan fokuset utvides med flere faktorer som barnets interesser og behov. Det hender at vi utfordrer fosterforeldrene litt på dette.

Kjelling forklarer at som fosterforeldre man må ikke kunne alt, man må kunne utvikle seg også, og være åpen for å samarbeide med andre hjelpeinstanser og ta imot veiledning.

Både Kari og Irene følger opp med kurs, videreopplæring, veiledning og oppfølgning tilpasset Saras behov.

Sitter du nå og lurer på om du kan være en fremtidig fosterforelder, nøl ikke med å ta kontakt. Telefon: 23 42 80 09 E-post: fosterhjemstjenesten@bfe.oslo.kommune.no

Les mer om det å bli et fosterhjem.