Hvordan kan din familie forberede seg til å bli et fosterhjem

Fosterhjem er fellesbetegnelsen på en person eller en familie, som tilbyr å åpne sitt hjem og hjerte for ett eller flere barn som trenger det. Barnevernet er fosterhjemmenes hovedsamarbeidspartner. Et fosterhjem kan være i barnets slekt, nettverk eller noen utenfra. Det kan være et hjem for barnet i en kortere periode eller gjennom barnets oppvekst.

– Jeg fikk mitt første barn for 20 år siden og har fire barn. Allerede da mitt første barn var født, ønsket jeg å bli et fosterhjem. Jeg ventet egentlig bare på riktig tidspunkt å bli fosterforelder, sier Ann-Mai.

For Ann-Mai var det aldri noe tvil om at hun skulle ha en fremtid som fosterhjem. Mange i hennes familie og vennekrets har vært fosterforeldre, og for firebarnsmoren handlet det bare om å finne riktig tidspunkt. Nå er barna 18, 19, 19 og 20 år gamle og har flyttet ut. Ann-Mai har både tid og plass.

Hva er et typisk fosterhjem?

Det finnes ulike former for fosterhjem: ordinære fosterhjem, slekts- og nettverksfosterhjem, fosterhjem til enslige mindreårige flyktninger, beredskapshjem, familiehjem og besøkshjem. Ordinære fosterhjem og familiehjem får ofte særskilt oppfølging og støtte i oppgaven som fosterhjem.

Alle barn er forskjellige, og ulike barn trenger ulike fosterhjem. Derfor kan mange forskjellige typer familier, både gifte, samboere, enslige og likekjønnede par være egnet.

– Det er stor variasjon blant fosterhjemmene. Det kan være par og enslige, småbarnsfamilier og storfamilier. De kan bo i by, på landet, i hus eller i blokk, sier Irene Wiedswang, fagkonsulent og teamleder i Barne- og familieetaten Fosterhjemstjenesten.

Men én fellesnevner går igjen: Fosterfamilien ønsker gjerne å gjøre noe for andre som kanskje ikke har det så bra.

Ønsker å stille opp

– Noen er motivert av at dette er et meningsfullt samfunnsoppdrag. Andre er kanskje barnløse og ønsker å hjelpe barn i Oslo eller i nærmiljøet fremfor å adoptere. Mange av dem vi kommer i kontakt med, som ønsker å bli fosterhjem, har ofte tenkt på det lenge og føler at nå er tiden inne. Andre kan bli motivert av at de kjenner eller hører om et barn som trenger et fosterhjem, og tenker at nettopp de bør stille opp.

Som oftest er opplevelsen av overskudd og stabilitet viktige forutsetninger for å starte prosessen med å bli fosterhjem. Trygg økonomi, god helse og vandel er også en forutsetning.

Når du har funnet ut at du gjerne kan tenke deg å bli fosterhjem, sender du inn et uforpliktende egenpresentasjonsskjema til Barne- og familieetaten, Fosterhjemstjenesten.

Ta gjerne kontakt med Fosterhjemstjenesten og snakk med deres rådgivere om hva det vil si å være fosterhjem. Det holdes også informasjonsmøter om fosterhjem. Neste møte i Oslo er 8. november.

Opplæringen av fosterfamilien

Fosterhjemstjenesten vil også foreta et hjemmebesøk, slik at de får møte familien ansikt til ansikt og kan danne seg et helhetsinntrykk. Egenpresentasjonsskjemaet og hjemmebesøket danner grunnlaget for om Fosterhjemstjenesten vil invitere til videre opplæring.

PRIDE er opplæringsprogrammet som benyttes for fosterforeldre over hele landet. P står for Parents, R står for Resources, I står for Information og D og E for Development og Education.

Opplæringsprogrammet er gjensidig. Parallelt med at familien får en innføring i rollen som fosterhjem og får tilført kunnskap om fosterbarnas behov, vurderer familien også sin egen egnethet og motivasjon.

Kurset inkluderer flere samlinger med andre potensielle fosterhjem. Mellom samlingene er det hjemmeoppgaver og samtaler med kurskonsulentene.

Først i sluttfasen av kurset bestemmer familien seg for om den ønsker å være fosterhjem. Kurskonsulentene på sin side skal også foreta en vurdering.

Kursdeltakernes motivasjon

Ann-Mai, Roger og Mariell, Roja og Arash er noen av de som for tiden deltar på PRIDE-kurs i Oslo og som forhåpentligvis vil bli fremtidige fosterhjem. Familiene er forskjellige, men de deler ønsket om å hjelpe fosterbarn. 

For ekteparet Roger og Mariell har tiden vært en viktig faktor. En av fosterhjemstjenestens reklameplakater gjorde utslaget for tre år siden. Nå som deres tre barn har blitt større: 7, 10 og 13 år, føler de at tiden er inne for å ta inn et barn til.

– Vi har tenkt på det lenge, men det som gjorde utslaget for min del var reklamen på en buss for tre år siden. Da var det helt klokkeklart for meg at vi selvfølgelig har plass til en til, som det stod. Vi føler at det er meningen at vi skal gjøre dette, for vi har plass, og nå er tiden er riktig for oss, sier Roger.

Roja og Arash er begge opprinnelig fra Iran, og de har voksne barn på 24 og 17 år. De sier at de har hjerterom, plass og lyst til å hjelpe barn som er i nød. Barn som trenger hjelp, som trenger kjærlighet.

– Vi har hørt mye positivt fra andre som har hatt fosterbarn, de gjør en god jobb, og det gjør av man blir mer motivert til å hjelpe. Vi ser at det går an å ta inn et barn som har vært i en veldig vanskelig situasjon og hjelpe barnet videre til et bedre liv og til å bli nyttig i samfunnet, sier de to.