Annonsørinnhold

Tjenestedesigner i Barne- og familieetaten, Marte Rømo, har hentet innspill fra aktive fosterforeldre. Foto: Barne- og familieetaten

Oslo kommune er på jakt etter trygge, varme familier med kjærlighet til barn

Oslo kommune er avhengig av et godt samarbeid med familier som vil og kan være fosterhjem.

Publisert

Når sju år gamle Sara trenger en fosterfamilie, må Oslo kommune forsøke å finne et hjem for henne.

Kommunen kan ikke bestemme at familier skal være fosterhjem, men kommunen kan invitere til et samarbeid. Saksbehandler Kari sjekker i Saras slekt og nettverk etter en aktuell familie. Kari ber også Irene i Fosterhjemstjenesten om bistand. [faktboks]

Fakta

I samarbeid med VårtOslo, vil Barne- og familieetaten sette fokus på behovet for fosterfamilier i hovedstaden, hvordan det er mulig å bidra og hva som tilbys de som vil være fosterhjem. Vi vil følge sju år gamle Sara, saksbehandler Kari, i barnevernstjenesten, og fagkonsulent Irene, i Fosterhjemstjenesten til Barne- og familieetaten.

– I all aktivitet for å rekruttere fosterhjem er det to perspektiver som alltid er med oss. Det er barneperspektivet og minoritetsperspektivet. Vi er her for Sara, og vi vet at Saras behov er mangfoldige. For eksempel kan Sara komme fra en flerkulturell eller minoritetsetnisk familie, hvor et annet språk og kultur enn norsk er en del av helhetsbildet som skal ivaretas, sier Stein Grødal, leder av Fosterhjemstjenesten i Barne- og familieetaten.

Veien til å bli fosterhjem

  • Innhent informasjon, gå på informasjonsmøte eller snakk med noen.
  • Send inn egenpresentasjonsskjema til Fosterhjemstjenesten. Det starter med en uforpliktende samtale i eget hjem.
  • Delta i et gjensidig vurderings- og opplæringsprogram for blivende fosterforeldre.Kurset er uforpliktende.
  • Bestem om dere vil og kan bli fosterhjem. Les mer om det å bli fosterhjem.

Rekrutteringsarbeidet

– I rekrutteringsarbeidet er vi opptatt av innspill og medvirkning fra representanter for Sara og for fosterforeldre. Vi samarbeider blant annet med barn og unge og fosterforeldre via det vi kaller ekspertgruppa vår.

Vi samarbeider også med Forandringsfabrikken, Landsforeningen for barnevernsbarn og Fosterhjemsforeningen. Vi forsøker å se hele tjenestetilbudet fra perspektivet til brukeren (såkalt tjenestedesign-metodikk) og arrangerer workshops for å få nødvendige innspill fra våre samarbeidspartnere i rekrutteringsarbeidet.

Goodwill-ambassadører formidler Fosterhjemstjenestens budskap til rekrutteringsmiljøer. En goodwill-ambassadør er en person med særlig engasjement, vilje og evne som er blitt gitt tillit å bistå i rekrutteringen av nye fosterhjem.

– Å være fosterfamilie handler om å redde et liv, sier Goodwill-ambassadør Elisabeth Ludvigsen.

– Min rolle er blant annet å være med å holde kurs for kommende fosterforeldre og fortelle om hva jeg synes er viktig å tenke på når man skal være fosterforeldre. Jeg stiller opp i intervjuer, svarer på spørsmål og er en ambassadør for å rekruttere flere til å bli fosterforeldre, sier Goodwill-ambassadør Elisabeth Ludvigsen.

Hun synes det er viktig å få frem at de som blir fosterforeldre faktisk redder livet til barnet eller ungdommen, som de tar til seg ved og lar vokse opp i et trygt hjem, hvor de kan få det godt.

Ønsker mangfold

Fosterhjemstjenesten ser etter ulike hjem til fosterbarna og samarbeider med mange aktører for å nå ut til flest mulig med opplysningsarbeidet. For eksempel holdt Fosterhjemstjenesten nylig et deltakende møte hos MiRA-senteret, et ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn.

Opplysningsarbeidet er viktig for å bryte ned fordommer og bygge omdømme. Det handler om å være i kontakt med dem som kan bistå. Alle barn er forskjellige og har ulike behov. Mangfoldet blant fosterhjemmene inkluderer også familier med flerkulturell bakgrunn.

– Vi søker aktivt etter ressurspersoner i familier som lever i krysningspunktet mellom ulike kulturer. Blant annet ved å utgi materiell på ulike språk: somalisk, arabisk, urdu, polsk og engelsk. Når alle gode krefter hjelper til å lete frem familier som kan bli et godt fosterhjem, da blir det lettere å finne det riktig hjem til Sara, sier Grødal.

Til stede på ulike arenaer

Mange barn er aktive innen sport og andre fritidsaktiviteter. Det gjelder også barn og unge som trenger nye familier og fosterhjem. Rekrutteringsaktivteter innen idrett og fritid er derfor også noe Fosterhjemstjenesten jobber mye med.

SE VIDEOEN MED IDRETTSGLEDE.

Fosterhjemstjenesten har i løpet av de siste årene sett betydningen av å være stadig mer på ulike digitale plattformer.

– Vi ser betydningen av å produsere ulike rekrutteringsfilmer, til bruk i blant annet sosiale medier. Vi har også produsert lydspor som er benyttet i rekrutteringsfremstøt, blant annet i radiosammenheng. Noe vi også gjør, er å bruke nettaviser, sånn som her i VårtOslo.

Mangfoldet blant fosterhjemmene inkluderer også familier med flerkulturell bakgrunn. Foto: barne- og familieetaten

Fosterhjemstjenesten i Oslo har også en Facebook-side, der man kan ta kontakt.

Opplysning og tilgjengelighet viktigst

Til tross for at Fosterhjemstjenesten jobber mye med rekruttering via samarbeidspartnere og kampanjer, er det det daglige arbeidet som er det viktigste.

– Det å sitte på kontoret og være tilgjengelig for alle som har spørsmål og henvender seg til oss, det er den viktigste jobben vi gjør. Vi er mye ute av huset og jobber, men det er alltid noen her på kontoret som er tilgjengelige for kontakt og som svarer på telefoner og mail.

Ifølge Grødal har folk ofte spørsmål om ting de ikke får svar på i en brosjyre. Han understreker at ingen spørsmål er dumme, og oppfordrer alle som har spørsmål om å ta kontakt.

Powered by Labrador CMS