Annonsørinnhold

Barnevernstjenesten leter etter en familie som kan gi "Sara" den tryggheten og omsorgen hun trenger. Foto: Barne- og familieetaten

Sara trenger et nytt hjem. Hvordan finner barnevernstjenesten en ny familie til henne?

Mange av fosterhjemmene er veldig glade i å være fosterhjem og vil gjerne utvide familien med enda et barn.

Publisert

Forrige uke ble vi kjent med at Sara trenger et nytt hjem, en familie, et fosterhjem. Avgjørelsen er gjort i Fylkesnemnda i Oslo og Akershus.

Sara møter nå Kari, som er saksbehandler i bydelen der Sara bor. Karis oppgave er å gjøre det som skal til for å finne et hjem som passer den lille jentas behov.

Fakta

I samarbeid med VårtOslo, vil Barne- og familieetaten sette fokus på behovet for fosterfamilier i hovedstaden, hvordan det er mulig å bidra og hva som tilbys de som vil være fosterhjem. Vi vil følge sju år gamle Sara, saksbehandler Kari, i barnevernstjenesten, og fagkonsulent Irene, i Fosterhjemstjenesten til Barne- og familieetaten.

Saksbehandlere er som regel utdannet sosionom eller barnevernspedagog. Kari har som oftest lang erfaring innenfor barnevern og har gjerne ulike etterutdanninger, som er godt å ha når hun i sin rolle og funksjon skal følge opp og støtte hjemmet Sara flytter inn i.

Veien til å bli fosterhjem

  • Innhent informasjon, gå på informasjonsmøte eller snakk med noen.
  • Send inn egenpresentasjonsskjema til Fosterhjemstjenesten. Det starter med en uforpliktende samtale i eget hjem
  • Delta i et gjensidig vurderings- og opplæringsprogram for blivende fosterforeldre.Kurset er uforpliktende
  • Bestem om dere vil og kan bli fosterhjem. Les mer om det å bli fosterhjem

Møtet med Kari er Saras første steg på veien inn mot en ny familie og et nytt hjem. Det er imidlertid et omfattende arbeid som ligger bak det å finne frem til et godt hjem for Sara. Karis ansvar er metodisk å kartlegge hva Sara trenger ved å være i kontakt med hennes nærmeste, hennes private og offentlige nettverk.

Kartlegger barnets behov

– Allerede i undersøkelsesfasen har vi kartlagt barnet og hvilke tiltak det skal være i etterkant. Ut fra Saras behov, ser vi på hvilke behov hun har for å få det trygt og godt og for at hun utvikle seg slik hun skal. Hvis man da konkluderer med at foreldrene ikke har den omsorgskapasiteten som skal til for å kunne gi barnet den omsorgen barnet trenger og tiltak i hjemmet ikke vurderes som tilstrekkelig, så fremmer vi saken for Fylkesnemnda, forteller Eva Kristine Støre, teamleder fosterhjem i Bydel Gamle Oslo barnevern.

Å kartlegge Saras nettverk er det første vi gjør, sier Eva Kristine Støre, fra Bydel Gamle Oslo barnevern.

I denne fasen blir Saras behov veldig godt belyst. Fylkesnemnda snakker med veldig mange vitner som kjenner sjuåringen godt. Kari sitter på mye informasjon om Sara før hun setter i gang med å finne riktig hjem til henne.

Saras behov er viktigst

Det skal vanligvis ikke ta mer enn tre måneder, i særlige tilfeller inntil seks måneder, å finne ut av og beskrive Sara og hennes behov, før det iverksettes hjelpetiltak eller Saras sak fremmes for Fylkesnemnda.

I Saras tilfelle konkluderer Fylkesnemnda med at hennes foreldre ikke har den omsorgskapasiteten som skal til for å kunne gi henne den omsorgen hun trenger. Da er det Karis oppgave å legge til rette for de forandringene som må til i hennes omsorgssituasjon.

Kari må dokumentere hva som er styrker og mangler i Saras nåværende omsorgssituasjon. Hun må kunne argumentere for hva Sara trenger for å kunne utvikle seg. Hun innhenter kunnskap fra ulike hold. Informasjonen hjelper til med å beskrive og forstå Saras omsorgssituasjon, hvordan livet til Sara har vært og hvilke symptomer hun viser nå.

– Når vi vet noe om det, kan vi starte arbeidet med å finne frem til hva Sara trenger videre i livet, sier Eva Kristine Støre.

Sara trenger et hjem. Barnevernstjenesten jobber med å finne hjemmet hun passer inn i. Foto: Barne- og familieetaten

Letingen er i gang

Det første som skjer er at Kari kartlegger Saras nettverk. Hun ser etter om det er en voksen person i familien, blant venner, venners venner, på skolen, i barnehagen eller gjennom andre relasjoner som man, over tid, kan se for seg bli godkjent til å være fosterhjem for Sara.

– Å kartlegge nettverket er det første vi gjør. Vi kan også velge å holde et familieråd, slik at vi sammen med barnets familie og nettverk kan lete frem ressurser og løsninger som kan være gode for Sara. Det neste vi gjør er at vi sender en bestilling til Irene (fellesbenevnelsen på saksbehandleren i Barne- og familieetaten) om hjelp til å finne fosterhjem.

Kari og Irene må informerer hverandre hele tiden om hva de gjør, slik at letingen etter et fosterhjem blir mest mulig effektivt.

– Vi vet kanskje om et fosterhjem allerede, noen vi samarbeider med om et annet barn og som kanskje kan tenke seg et barn til.

Det kan være familier som allerede er fosterhjem for et annet barn, men som har hjerterom, evne og mulighet til også å være et hjem for Sara. Mange av fosterhjemmene er veldig glade i å være fosterhjem og vil gjerne utvide familien med enda et barn.

Sjekker ulike familier

I Saras tilfelle, finner ikke Kari noen i hennes nettverk som kan gi henne den tryggheten og omsorgen hun trenger. Hun må da lete etter et fosterhjem eksternt, og det er derfor hun tar kontakt med Irene.

– Vi sender en søknad til Barne- og familieetaten Fosterhjemstjenesten i første omgang. Når Irene har mottatt søknaden, lager hun, etter ønske fra Kari, et dokument som kalles Saras behovsprofil. Det er et dokument som inneholder informasjon om Saras behov, altså hva Sara trenger av en familie hun kan flytte til. Irene sjekker også på dette grunnlag om det allerede finnes familier tilgjengelig i «fosterhjemsbanken». Fosterhjemsbanken er begrepet på de familiene som allerede er tilgjengelige og klargjort til formidling fra Irene til Kari.

Det er flere barn enn Sara, både gutter og jenter, som trenger en ny fosterfamilie i Oslo. Foto: Barne- og familieetaten

Samarbeid mellom etat og bydel

Fosterhjemstjenesten presenterer for Kari og hennes kollegaer familier som kan være aktuelle for Sara.

Irene foreslår familier, men det er Kari som i siste instans velger den familien hun vurderer som best for Sara. Her sees Saras behovsprofil opp mot fosterhjemmets kvaliteter. Irene og Kari besøker alltid hjemmet, før Kari beslutter om dette hjemmet er det riktige for Sara. Dersom det viser seg at hjemmet som blir besøkt ikke passer for Sara, fortsetter søket og nye hjem besøkes.

– Under besøk i familien kan det hende at vi kommer over opplysninger som gjør at vi tenker at dette blir for sårbart. Da må vi tilbake og lete videre, men det kan også tenkes at vi etter besøket tenker at dette vil vi gå videre med. Dette fosterhjemmet vil vi da ønske å bli enda bedre kjent med, med sikte på å kunne godkjenne det som fosterhjem til Sara.

I neste artikkel skal vi se nærmere hva som kan regnes som et typisk fosterhjem, eller et ordinært fosterhjem.

Ta kontakt

Norge har alle offentlige ansatte meldeplikt. Privatpersoner har et moralsk ansvar for å melde fra dersom man er urolig for et barns ved og vel.

Det er barnevernets jobb å vurdere hvordan meldingen skal følges opp. Din oppgave er å sørge for at barnevernet får vite om barn og unge som har det vanskelig. Klikk her for å lese mer om hvordan du kan melde fra.

Sitter du nå og lurer på om du kan være en fremtid fosterforelder ikke nøl med å ta kontakt.

Telefon: 23 42 80 09 E-post: fosterhjemstjenesten@bfe.oslo.kommune.no

Powered by Labrador CMS