Bydel Frogner informerer
Frogner kjemper mot seksuelle overgrep blant bydelens ungdommer
9.-klassinger i Bydel Frogner får i disse dager opplæring i hvordan de kan unngå seksuell trakassering og seksuelle overgrep.
Tone Bjørnson Aanderaa, en av Bydel Frogners helsesykepleiere, jobber for tiden med et prosjekt finansiert av bydelen og Helseetaten som heter DET ER MIN KROPP!
Med på laget har hun Tiril Engemoen Aasland (18), en elev på Oslo Handelsgym som snakker ungdommens språk på skolene hvor prosjektet gjennomføres. I tillegg deltar Kari-Janne Lid, politi og frem til i fjor mangeårige leder av Oslo-politiets seksjon for alvorlige seksuallovbrudd.
Hensikten er å forebygge omfanget av seksuell trakassering, mobbing og seksuelle overgrep blant bydelens ungdommer. I tillegg skal foreldre hjelpes til å snakke med sine barn om seksualitet og grenser.
— Ungdom og foresatte skal bevisstgjøres slik at de reflekterer rundt egne valg og handlinger, og klarer å forebygge grenseoverskridende adferd, sier Aanderaa.
50% under 18 år gamle
Prosjektet består av undervisning og gruppearbeid på to utvalgte skoler i Bydel Frogner og Bydel Vestre Aker, både med elever og foresatte (hver for seg). Det langsiktige målet er å utvikle et konsept for forebygging som kan etableres som et fast tilbud til 9. eller 10. klasser i hele Oslo.
I forrige uke var det for eksempel undervisning på Majorstuen skole, med elever fra 9. klasse som deltagere. Undervisningen ble gjennomført av Aanderaa, Aasland og Lid, og besto av undervisning i tillegg til smarte og humoristiske informasjonsvideoer.
— Omfangsundersøkelsen fra 2014 viser at over 50 prosent av de som er utsatt for alvorlige overgrep er under 18 år. Spesielt med internettrelaterte overgrep ser vi at det har vært en eksplosiv økning i antall saker hvor en person eller et nettverk begår overgrep mot barn, sier Lid.
Lid jobbet med etterforskningen av vold og seksuelle overgrep i 20 år, de siste åtte årene som leder av seksjonen, frem til hun byttet jobb i fjor høst.
For sent å advare 15-åringer
I undervisningen til 9.-klassingene på Majorstuen skole snakker Lid mye om grensesetting og hva som er og ikke er lov. For eksempel om hvor mye eldre en seksualpartner kan være før det blir ansett som overgrep.
— Vi går ut med denne informasjonen til 9. klasse i samråd med lærerne fordi de mener 10. klasse, som var den opprinnelige planen, er for sent. For noen er dette litt tidlig, men det er bedre med litt for tidlig enn litt for sent. Og som helsesykepleier Tone sier er dette for noen veldig nyttig og de står midt i dilemmaene, mens det for andre er helt fjernt. Som vi ser her i dag er det veldig stor forskjell både fysisk og modningsmessig i denne aldersgruppen, sier hun.
— Det er veldig mange arenaer hvor barn er sårbare og kan bli utsatt for trakassering og overgrep. Vi ser særlig at barn helt ned i åtte- og niårsalderen har smarttelefoner, blir eksponert for porno, men blir også lokket og lurt til å sende bilder, som igjen blir brukt til utpressing slik at de blir tvunget til å begå handlinger med seg selv, sier Lid.
— Det er handlinger som i alvorlige tilfeller juridisk sett er voldtekt, men vi ser også at ungdom i denne alderen er på sosiale medier hvor mange sender ut bilder. Det kan veldig fort bli misbrukt, med mobbing og trakassering. Så har vi dette med kroppspress og press på å være kul og å ikke henge etter, som gjør at mange i praksis føler seg tvunget ut i sex lenge før de føler seg klare for det fysisk eller mentalt.
— Han må være treg
Deler av undervisningen resulterer i litt flau latter eller fnising. Forståelig nok med tanke på tema! For eksempel når det blir trukket frem et par konkrete eksempler på innhold i pornofilmer som kan føre til urealistiske forventninger i virkeligheten.
Samtidig er det ingen tvil om at undervisningen gjør inntrykk på de unge elevene, som sitter som klistret til setene og deltar villig i debatten når oppfordret. En av guttene kritiserer for eksempel en ung mann i en av informasjonsvideoene som ikke tar et nei for et nei i senga med en jente: – Han må jo være treg som ikke får med seg at hun har sagt nei fem ganger!
Eller når Lid påpeker ovenfor elevene: — Det er en bekymringsfull utvikling at det som før ble ansett som ekstremt, nå blir ansett som normalt. For eksempel tror jeg ikke det er normalt for 15-16-åringer å debutere med analsex og gruppesex.
— I anmeldelser blir det ofte beskrevet at mange føler seg tvunget til å være med på former for sex som de opplever som overgrep, men de klarer ikke å sette grenser tidsnok, eller et nei blir ikke respektert. Det må innprentes at det er lov å ombestemme seg på hvilket som helst tidspunkt. Og det er like mye gutta sitt ansvar å etterspørre et ja i stedet for å tolke et utydelig nei som noe annet enn et nei.
— Det virker veldig tidlig for sex
Ali Reza Aghamirzaei (14) er en av 9.-klassingene, og etter seminaret slår han av en prat med oss. Han gir tommelen opp for prosjektet.
— Det er egentlig ganske bra at vi snakker om disse tingene, da. Noen folk ler, jeg gjorde det også, men det er helt normalt. Jeg synes likevel det er bra at de snakker om dette opplegget og om hvordan å unngå og stoppe det. Jeg har ganske stor respekt for de som gjør prosjektet uten å bli flaue, det er en ganske stor jobb egentlig, sier Ali.
— Hvor aktuelt tema er dette blant vennene dine, Ali?
— Det er ikke noe vi snakker så mye om. Kanskje noen har blitt mobbet. Jeg vet ikke av noen som har sex. Jeg tror kanskje ikke det er så mange. Jeg tror ikke man skal ha sex når man er 14. Det er bare min mening, da. Det er litt vanskelig å forklare hvorfor, det er litt rart, det virker veldig tidlig egentlig, sier han.
Gråsonesex
En av foredragsholderne er altså Tiril Engemoen Aasland (18). Hun synes prosjektet er både viktig og riktig.
— Jeg går på Oslo handelsgym, og i min sosiale krets opplever jeg at det ikke er de alvorligste voldtektene man hører mye om, men at det er urovekkende normalt med litt sånn gråsonesex. «Er det egentlig en grei situasjon?». Det foregår på grensen. Så jeg synes det er veldig viktig at man får inn hva som er riktig og galt fra veldig tidlig alder, slik at det ikke blir et mønster, sier hun.
— Det kan være lettere for elevene å høre på en som er litt yngre som meg, og som da kanskje relaterer litt mer. Det er tanken, sier Tiril.
— Veldig mye av opplegget her handler også om at foreldrene skal bli flinke til å ta ansvar og snakke med barna sine om det. Og at det blir mer akseptert å si nei, for jeg og alle mine venner synes egentlig det er vanskelig å si nei når det har gått litt for langt allerede. Det er viktig å få frem at det ikke er kjipt eller teit å si at, «Nei, jeg har ikke lyst til å ha sex».