Helsesøster på Oslo Handelsgymnasium: – Elever prøver å være perfekte og mange strever med sin psykiske helse

— En del elever vil være mestere både på skolen og på den sosiale arenaen, sier skolehelsesøster Tone Bjørnson Aanderaa på Oslo Handelsgymnasium.

— Det å være med i en gjeng er viktig, og presset på å være perfekt kan føre til tristhet og utilstrekkelighet, sier hun.

Ungdomshelsen i Bydel Frogner er i tråd med tendenser i resten av landet, nemlig at mange ungdommer strever med psykiske vansker.

Det er viktig for dem å prestere på skolen og se bra ut. Det kan føre til at de setter seg store og urealistiske mål og presser seg hardt.

— Vi ser mye stress blant elevene på skolene. Jeg tror det er viktig å ikke glemme at det er normalt å ha opp- og nedturer, la de være der de er og å hjelpe dem til å fokusere på det som er bra i hverdagen, sier Aanderaa.

— For det å være ung er tøft, det er masse hormoner, de er usikre på seg selv og de skal finne sin plass sammen med mange andre i en skolekultur. Disse utfordringene kan gjøre det vanskelig å slappe av i skolehverdagen.

— Ensomme elever på alle skoler

— Innafor- og utenforskapet er kanskje mer synlig på noen skoler, sier Aanderaa. Som tilknyttet Oslo Handelsgymnasium ser hun det ofte.

Hver skole har sitt særpreg med sine utfordringer, men hennes kolleger på de andre videregående skolene i bydelen forteller om lignende problemstillinger.

— Å høre til er selvfølgelig generelt viktig blant ungdom – ingen synes det er greit å være ensomme. Elever som er ensomme ser vi på alle skoler, spesielt nå ved skolestart, og derfor er det så viktig at skolen og helsesøster jobber med tiltak for å integrere dem med andre ungdommer, noe vi fokuserer mye på her ved Oslo Handelsgymnasium.

Seksuell og psykisk helse i storefri

Tone Bjørnson Aanderaa har de siste årene fått til mye på Oslo Handelsgymnasium. Hun har blant annet startet opp med:

• Helsesøsters halvtime i storefri med seksuell og psykisk helse som hovedfokus.
• Markert verdensdagen for psykisk helse med ballongslipp i aulaen.
• Undervisning om psykisk helse, kosthold og seksualitet i de fleste klasser.
• Er i år pådriver for å planlegge en dag med tema ungdomshelse på skolen, i samarbeid med rådgivere og ledelse ved skolen.
• Foreldremøte for alle foreldre med fokus på ungdomskultur sammen med skolens ledelse, rådgivere, psykolog og pp-tjeneste.
• I tillegg har hun ansvaret for helsestasjon for ungdom i bydel Frogner, og hun sitter i styringsgruppen for helsestasjon for gutter.

Ekstra satsning på førsteklassinger

Det arrangeres to spesielt viktige dager knyttet til unges helse på Oslo Handelsgymnasium fremover, og Aanderaa er med på å organisere begge.

Den første er verdensdagen for psykisk helse 26. september, og den andre er en dag med fokus på rus, psykisk helse og seksualitet 23. oktober.

1) Verdensdagen for psykisk helse

Denne dagen er for 600 elever i andre- og tredjeklasse på skolen.

Fokus blir på at livet går opp og ned, og at det er viktig å snakke med noen hvis du har det vanskelig. Det blir en stor "happening" i aulaen på skolen. Blant annet skal den kjente danseren Adil Khan holde foredrag om årets tema, som er "noe å glede seg over", sier helsesøsteren.

Det blir mat og etterpå skal elevene jobbe med oppgaver i klassene.

2) Rus, seksualitet og psykisk helse

Skolen fokuserer ekstra på deres 300 nye førsteklassinger i år, og 23. oktober møtes de til en hel dag med undervisning om rus, seksualitet og psykisk helse.

– Seksualitet snakker jeg ofte med elevene om. Det er fokus på utseende og det å være del av en gjeng på denne skolen, og noen ganger utfordrer de seg seksuelt på noe de kanskje ikke ville gjort ellers, sier Aanderaa.

Helsesøsteren understreker at det er viktig å snakke med ungdom om seksualitet med et positivt fokus. Ikke som moralens vokter, men ved å diskutere, reflektere og høre hvordan de tenker. Ved å bevisstgjøre dem på deres seksuelle grenser, kan det bidra til å gjøre sex til en god opplevelse som nytes, og ikke noe som blir vanskelig eller traumatisk.

– Vi vil snakke om at de på forhånd tenker over hva som er greit for dem, og er tydelige på å si nei når de ikke vil ting. Så kommer vi selvfølgelig til å snakke om sosial medier og bildedeling på nett.

Vi ser også at rus er en utfordring blant ungdommene, og kanskje spesielt hasjbruk. Derfor ønsker vi å komme tidlig inn og diskutere problemstillingene med dem, kommenterer Aanderaa.

Det er normalt å ha det tøft

— Det som mine kolleger og jeg observerer og som vi ser i undersøkelser, er at majoriteten av ungdommene har det ganske bra i bydelen, understreker helsesøsteren.

Likevel er det en del som kan føle at hverdagen er tøff og vanskelig, og hvor de også kan ha lett for å sykeliggjøre det.

– Jeg tror nettopp at det i vår tid og vårt samfunn er mye fokus på at har du det vanskelig, er det noe galt med deg. Det er det ikke, det er normalt å streve innimellom. Jeg ser at i en del tilfeller skal det ikke så mye hjelp til før det går bedre, forklarer Aanderaa.

Oslos første helsestasjon for gutter

— Hvordan står det til med ungdomshelsen i bydelen som helhet?

— Mange har det bra. Samtidig ser vi at vi har en overvekt av jenter som oppsøker skolehelsetjenesten. Er det sånn at jenter har det tøffere enn gutter? Det tror vi ikke. Derfor er vi glade for at Bydel Frogner har fått en helsebror og opprettet Oslos første helsestasjon for gutter, sier Aanderaa.

Den åpnet 19. april i år og er et tilbud for alle gutter i Oslo. Helsebroren satte i gang helsestasjonen, og er tilstede hver onsdag sammen med en mannlig lege og en mannlig psykolog.

— Viktig å kunne henvende seg til en mann

— En helsestasjon for gutter er viktig fordi det er mange kvinner i skolehelsetjenesten. Flere gutter synes det er lettere å henvende seg til en mann. Det trenger ikke alltid å være slik, men det er en viktig del av tilbudet, sier helsesøsteren.

På denne måten prøver skolehelsetjenesten å hjelpe guttene å ta kontakt.

— Jeg tror det er store mørketall, at mange gutter kan streve og ha det vanskelig psykisk, men ikke tørre å snakke om det. Vi ønsker at gutter skal ta kontakt med oss, og det skal være en lav terskel for å snakke med oss om ting som er tøft.

Alle skoler har helsesøster

En skolehelsetjeneste hvor det står en lapp på døren om at her er det avtaletid en ettermiddag i uken, fører ikke til at elever tar kontakt.

— Jo mer synlige vi er, jo mer blir vi brukt. Det ser vi på alle skoler. Derfor er vi er ute i skolegården og kommer inn i klassene.

Skolehelsetjenesten i Bydel Frogner tilbyr helsesøster på alle skoler, og de har fått flere helsesøstre de siste årene etter å ha søkt om prosjektmidler.

— Vi er ikke i mål, men vi er på vei. Det gjør at vi kan gi mer til elevene. Vi kan være mer til stede på alle skolene, for både gutter og jenter. Elevene skal kunne komme til oss hvis de ønsker å snakke med noen uten at det nødvendigvis trenger å være noe alvorlig.

— Vi er svært opptatt av å møte elevene der de er, noe som gjør det lettere for dem å komme innom og snakke om ting som er vanskelig. Vi vet at en sterk skolehelsetjeneste gjør skolen til et bedre sted å være for våre elever og det er vårt viktigste mål, avslutter Tone Bjørnson Aanderaa.