Bydel Frogner informerer
Skal du på NAV, helsestasjon eller arrangere folkemøte? Bydelens hus er Bydel Frogners nye hovedkvarter
Bydelens hus har åpnet i de gamle lokalene til Rikstrygdeverket i Drammensveien 60. Det fredete huset, med arkitektur og kunst fra 1960-tallet, samler Bydel Frogners tjenester på ett sted.
350 medarbeidere fra dagens bydelshus i Sommerrogata 1 og fra noen andre leide lokaler rundt omkring har nå flyttet inn i Bydelens hus i Drammensveien 60.
Drammensveien 60 blir et levende bydelshus for innbyggerne. Huset skal være tilgjengelig for folk flest. NAV, helsestasjoner, hjemmetjenesten og barnevern huses her. Bygget har egen møte- og konferansedel som gir gode muligheter for folkemøter, utstillinger og ikke minst bydelsutvalgets møter.
I tillegg er Drammensveien 60 et fredet hus med en spennende historie. Huset ble opprinnelig bygget til Rikstrygdeverket i 1960 og tegnet av arkitekt Frithjof Stoud Platou. Her finner du fredede dører og gulv, original kunst på veggene og en helt fantastisk utsikt over bydel og fjord fra takterrassen.
Byrådsleder Raymond åpner formelt Bydelens hus 16. oktober.
Bydelen ut, Stordalen inn
— Lokalene vi har vært i frem til nå på Solli plass, rommer de gamle lysverkslokalene, som har mye historie i seg. Der har vi vært de siste 12 årene, men leiekontrakten går nå ut. Inn kommer blant annet Stordalen med sine planer om å bygge byens flotteste hotell der, sier Odd Rune Andersen.
Andersen er Bydel Frogners nye bydelsdirektør. De siste tre årene, også før han fikk toppvervet i bydelens administrasjon, har Andersen jobbet med å få på plass det nye bydelshuset. Han har vært involvert hele veien og kan det aller meste som er å vite om Bydelens hus.
— Vi har jobbet iherdig med å finne nye lokaler for bydelen. Det har vært en lang prosess fordi vi ønsket å få et bydelshus hvor vi kunne samle det meste av bydelens tjenester for å kunne gi et effektivt og optimalt tilbud til innbyggerne, understreker han.
— Mens man i mange andre bydeler har ledige tomter hvor man kan bygge, er alle tomter utnyttet i vår bydel, slik at det ble en krevende jobb å finne et stort nok bygg. Vi er jo byens største bydel i folketall. Men vi fant noen bygg og står nå igjen med det beste, sier den ferske bydelsdirektøren.
— Bydelens rådhus
Nye Bydelens hus skal altså ha mange forskjellige publikumstjenester for innbyggerne i Bydel Frogner. – I dette huset samles all aktivitet for bydelens tjenester, så dette vil nesten være bydelens rådhus, poengterer bydelsdirektør Andersen.
NAV får hele sidefløyen med et eget, flott publikumsmottak og tjenester som å hjelpe folk ut i arbeid, sosialhjelp, boligkontor og flyktningespørsmål. I tillegg er det ulike helsestasjoner for alt fra det ufødte barnet og de små med jordmorkontroll og helsesøsterkontroll, til ungdommens helsestasjon. Det vil være base for hjemmetjenesten, og her vil du finne både lekotek og lokalt hjelpemiddellager.
Huset har samtalerom uansett om du skal på helsestasjon eller til barnevernet. All administrasjon knyttet til bydelens barnehager, gjennomføres her. Søker du barnehageplass, søker du hit.
Her finner man også et kontor for folkehelse og frivillighet. Er du med i et lag eller en forening og ønsker kontakt med bydelen for eksempel for å søke om frivillighetsmidler, vil dette være stedet du kontakter enten digitalt eller ved fysisk oppmøte. — I den ene sidefløyen er det et eget møtesenter som vi ønsker at lag og foreninger skal ta i bruk til møter på kvelden, slik at dette blir et Bydelens hus nesten hele døgnet, sier Andersen.
Fredet bygg med vakker kunst
Bygget er fredet grunnet sitt arkitektoniske grep og sine utsmykninger av kunstnere som Arne E Holm, Gunnar S. Gundersen, Ørnulf Ranheimsæter og Skule Waksvik.
Designere og glassblåsere fra Hadeland Glassverk har utformet glasskunsten i trappeløpet opp gjennom byggets 10. etasjer. I toppen av bygget finner du den fredete kantinen med byens flotteste 360 graders utsikt.
— Bygget åpnet i 1960 og var et spesialbygg for Rikstrygdeverket. De hadde ansvar for mye av det som er dagens NAV og bydelstjenester, så på mange måter tar vi bygget tilbake til det opprinnelige formålet, sier bydelsdirektør Andersen.
— Huset har en fantastisk arkitektur og interiørhistorie. Jeg er veldig fascinert av arkitekturen. Arkitektkontoret til Frithjof Stoud Platou bygget også KS-huset i Vika og Drammensveien 60 er inspirert av KS-huset, blant annet med inntrukket toppetasje, forteller han.
I toppetasjen har vi fått en fredet kantine med byens flotteste utsikt. Bygget ble i sin tid bygget med noen fasiliteter for embetsverket og uteområdet skulle være et fint parkområde. Utenfor har vi tidligere Skillebekkparken som nå er satt i stand som Olaf Bulls plass, forteller Andersen.
Her utformes politikk som angår deg
I tillegg til de publikumsrettede aktivitetene, flyttes all politisk aktivitet i bydelen hit. Det vil si alle saksforberedelser i bydelsutvalgets (BU) komiteer. Her møtes eldreråd, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og ungdomsråd, og det er månedlige møter i Miljø- og byutviklingskomiteen, Komiteen for helse- ungdoms-, sosial- og kultursaker i tillegg til Bydelsutvalget (BU).
— Alle de politiske møtene skal skje i disse lokalene, enten det handler om å diskutere flytting av trikken i Skovveien, innføring av beboerparkering eller riving av skoler, sier Andersen.
All støtte og stab i bydelen som økonomiavdeling, HR-avdeling og administrativ stab flyttes også hit.
Mange av bydelens øvrige medarbeidere kommer også til å bruke huset fra tid til annen, for eksempel når barnehagemedarbeidere skal på kurs og møter.
Masse sykkelplasser, ingen bilparkering
Bydelens hus vektlegger miljø og arbeidstrivsel. Det vil blant annet si at huset tilbyr 250 sykkelplasser, sykkelvaskeri – og ingen parkeringsplasser for biler.
– Vi ligger jo sentralt og det er en trikkeholdeplass rett utenfor, så det er veldig lett å komme hit med kollektivtrafikk eller sykkel. Vi ønsker at de ansatte skal holde seg i form, så i kjelleren er det også et flott trimrom, sier Andersen.
Huset har et svært moderne ventilasjonsanlegg. Det blir ikke lov å ha papir liggende ute på arbeidspultene etter endt arbeidsdag. Prinsippet om ‘ren pult’ er et viktig bidrag for god luft i det store bygget.
Styrket innsats for befolkningen
Arbeidshverdagen inne på huset kommer i det hele tatt til å være ganske annerledes enn i Sommerrogata. Bydelens hus gjøres til et folkets hus og et sted hvor bydelen kan gjøre jobben sin mer effektivt for bydelens innbyggere.
— Vi tar i bruk prinsippet om aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Det betyr at folk ikke lenger sitter på kontoret utifra et definert avdelingsbehov, men utifra innbyggernes behov. De som jobber med innbyggernes behov skal sitte tettere sammen på tvers av faggrupper, forklarer Andersen
— Derfor skal vi ha til dels åpent kontorlandskap. For eksempel skal hjemmesykepleien, fysioterapeuter, ergoterapeuter og støttekontakter sitte sammen for å finne ut hvordan vi best mulig kan hjelpe den enkelte eldre. Tilsvarende for barn og ungdommer. Nå skal barnevernskonsulenten sitte sammen med medarbeidere fra ungdomsklubben, sammen med helsesøster, støttekontakt eller miljøterapeut for å se hvordan barnet eller ungdommen kan hjelpes mer helhetlig. Vi må aldri glemme hvem vi egentlig er til for, sier han.
— Innbyggernes behov står høyest
Bydelsdirektør Andersen skal selv sitte i åpent kontorlandskap. Det staselige gamle direktørkontoret til sjefen for Rikstrygdeverket har blitt møterom.
— I Sommerrogata var det egne avdelinger og kontorer innen barnevern, helse, hjemmesykpleien, og så videre. Når vi nå flytter, har vi jobbet mye med å rive ned disse skottene. Dermed får mange nye kolleger og utfordres til å handle på enn litt annen måte enn tidligere, sier Andersen.
— Dette handler om å bygge ned interne siloer. Vi flater ut organisasjonsstrukturen og så sier vi, «Hvem er vi til for?» Vi må definere hvilken hjelp vi skal gi og da må vi si at det er innbyggernes behov som står høyest, sier bydelsdirektøren.