Slik blir Frogners nye, folkevennlige bydelshus i Drammensveien 60

Om ett år flytter endelig bydel Frogner til Bydelens hus, et bydelshus med moderne lokaler. Det vil være mulighet for folkemøter, universal utforming for personer med nedsatt funksjonsevne, og betjent resepsjon.

Frogner bydelshus samler i dag store deler av bydelens tjenesteapparat i Sommerrogata 1.

Her finner man tjenester som barnevern, helsestasjon, hjemmetjeneste, NAV, stabsfunksjoner, og arkiv, samt en del mindre kontorer.

Imidlertid er snart 15 års bydelsaktivitet i Sommerrogata 1 slutt. Første september 2018 flytter nemlig Bydel Frogner inn i oppussede, moderne lokaler i Drammensveien 60, hvor Rikstrygdeverket holdt til fra 1960.

De nye lokalene skal romme alt fra kontorer og små og store møtelokaler, til innbyggerbaserte kontaktpunkter og tilrettelagte dialogtjenester.

– Sommerrogata er et veldig fint bygg, men det er på tide å tilby våre medarbeidere og innbyggere bedre kontorfasiliteter. Lokalene er godt brukt de siste 15 årene, og har ikke de kvalitetene man forventer i dag av en arbeidsplass, eller når det kommer til fasiliteter for publikum i egen bydel, sier prosjektleder for Bydelens hus, Knut Robert Sande.

Mer tilgjengelig for folk flest

Bydelens hus skal romme nye kontorlokaler for bydelens 400 medarbeidere, og i tillegg skal det huse fasiliteter for bydelens innbyggere. Folk flest som har vært innom bydelshuset i Sommerrogata kommer til å merke en del endringer.

– Vi er veldig fornøyde med at nye Bydelens hus blir godt tilrettelagt for at innbyggere kan komme på besøk, forteller prosjektleder Sande.

I det nye bydelshuset kommer det en betjent resepsjon, det blir gode møtefasiliteter og større tilgjengelighet med universal utforming for personer med nedsatt funksjonsevne.

– Vi håper å få til et større lokalpolitisk engasjement blant annet ved å kunne ha folkemøter, og ved å la bydelens ulike foreninger og organisasjoner bruke lokalene. I tillegg vil vi etablere et informasjonssenter i første etasje, sier Sande.

En del av disse fasilitetene eksisterer til en viss grad i Sommerrogata, men i Drammensveien kan bydelen styrke de betraktelig.

– Sommerrogata deler vi med Omsorgsbygg og et privat arkitektfirma, og vi kan for eksempel ikke disponere de store møterommene alene. Men vi kan gjøre hva vi vil i de nye lokalene, så det blir en stor forskjell.

Fra cellekontorer til åpent landskap

Arbeidet med de nye lokalene startet nylig opp, og det er nok å gjøre.

Man går ned til betongen i alle etasjene og bygger opp på nytt. Bygget har vært i bruk siden 1960, og har et stort rehabiliteringsbehov.

Bydelen har lagt noen føringer for arbeidet som gjennomføres.

– Det som er grunnleggende for oss er behovet for universell utforming. Like viktig er det at lokalene på alle nivåer utformes slik at innbyggere opplever dem som trygge og gode.

– Så er det selvfølgelig en utfordring å utforme arbeidsplassene på nytt. Nå er bydelen i et gammelt bygg, med for eksempel mange cellekontorer. I Drammensveien blir det et åpent landskap, med mer effektive løsninger tilpasset et mer moderne arbeidsklima.

– Vi bør sitte på en måte hvor vi er tilgjengelige for hverandre. Alle ansatte skal sitte i åpne løsninger, inkludert direktørene. Bydelen mener at vi kan oppnå store gevinster på det.

I tillegg blir det blant annet stillesoner, sosiale soner og møterom.

Bydelshuset testes ut denne uken

Firmaet Norwegian Property eier bygget i Drammensveien 60, og er totalentreprenør. Så langt er de i rute med arbeidet, ifølge Sande.

– I disse dager ferdigstilles en del av sjette etasje, som vil være vårt prøveareal. Vi skal teste ut ønsket løsning denne uken. Det vil si arbeidsplassløsningene, møterom og sosiale soner.

– Vi er spesielt opptatt av å bruke plassen mot byfjorden, for fra den siden av bygget er det fantastisk utsikt!

– Vi får et signalbygg

Selv om Drammensveien 60 får topp moderne lokaler, er det også et historisk bygg – så historisk at det ble fredet i fjor på grunn av den tidstypiske arkitekturen.

Det er verdt å nevne at mye av kunsten og interiøret som ble inkludert da Skanskabygget ble satt opp i 1960, er beholdt. Til og med en del av kontorfasilitetene er bevart, i form av to kontorer som er fredet.

– Vi har jo hatt behov for veldig store lokaler, og det er ikke så mye ledig i bydelen, så det har vært et krevende søk etter lokaler. Men vi er heldige som fant dette bygget.

– Her får vi en sentral plass i bydelen med god tilgang til offentlig kommunikasjon, og et flott signalbygg til glede for bydelens medarbeidere og innbyggere, avslutter Knut Robert Sande.