– Vi må minne oss selv på at psykisk syke er mer enn en diagnose, det høres kanskje banalt ut

Innen psykisk helse har det vært en utfordring at dess mer hjelpetrengende personen er, dess flere fagmiljøer må han eller hun forholde seg til. Kanskje opptil en håndfull eller to med instanser. Alt for ofte er det fagpersonenes behov som står i sentrum, ikke personen som trenger hjelp.

Den syke må selv kontakte og oppsøke lege, psykiater, psykiatrisk sykepleier, Nav, boligformidler, arbeidsgiver, utdanningssted og familie.

– For personer som har disse langvarig og sammensatte utfordringene, kan det være en stor nok utfordring nettopp å være seg selv. Derfor går vi nå mot at vi setter personen og familien i sentrum, mens alle fagpersonene fra både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten må koordinere seg rundt den som er syk. Slik får vi til bedre samhandling og hjelp, sier Caroline Nerlien, fungerende enhetsleder for tilrettelagte tjenester i bydel Frogner.

Tilbudet retter seg mot mennesker som sliter psykisk, som har gjort det over lang tid og som har mange hjelpere som gjør at tjenesten må koordineres.

Oppsøkende team

Det er bydelene Frogner, Vestre Aker og Ullern som har gått sammen med Diakonhjemmets sykehus om å styrke hjelpen for personer som sliter mentalt.

Samarbeidet heter FACT og er et fleksibelt, tverrfaglig og oppsøkende team. Modellen er hentet fra Nederland, hvor den har hatt stor suksess.

I FACT-teamet sitter en overlege, psykologspesialist, psykiater, sosionom, spesialutdannet sykepleier, jobbspesialist og erfaringskonsulent. Sistnevnte er en person som selv har følt på kroppen hvordan det er å måtte få hjelp av det offentlige.

– Erfaringskonsulentene har en veldig viktig rolle i teamene. De forteller oss for eksempel at vi ikke må være redde for å bruke humor, når hverdagen ellers kan være litt tung og alvorlig. De gjør det også lettere for oss å komme i kontakt med personer som kan vegre seg mot å ta imot hjelp. Erfaringskonsulentene kan være en fin brobygger mellom personene og tjenestene.

Mindre byråkrati, raskere hjelp

Oslo kommunes mål innen psykisk helse er at færre skal få en psykisk diagnose. Det skal være bare én dør inn til tjenestene, og personer som opplever å få en psykisk helseutfordring skal motta bistand ut fra sine behov, slik at de kan leve meningsfulle liv.

– For å oppnå målene, spør vi: Hva er viktig for deg, hva trenger du? Så setter vi alle faggruppene sammen. Da blir det mindre byråkrati og mer og raskere hjelp til personer som trenger det, sier Nerlien.

Det er ikke hvem som helst som får dette tilbudet. Det er personer som lider av ulike typer av psykisk sykdom og som har behov for både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester samtidig.

– Metoden koster selvsagt penger. Men noen hjelpetrengende er mer ressurskrevende enn andre, og da koster det enda mer å ikke få det til. Målet er at FACT gir riktig hjelp til riktig tid og bidrar til færre innleggelser, sier Nerlien.

For alvorlig og mindre alvorlig syke

Bydelene Frogner, Vestre Aker og Ullern har satt to ulike team i sving. Disse retter seg mot ulike målgrupper:

1. FACT retter seg mot personer med psykoselidelser, schizofreni og bipolar lidelse type 1, altså at de har både maniske og depressive perioder.
2. Allmenn-FACT retter seg mot andre alvorlige psykiske lidelser, som spiseforstyrrelse, personlighetsforstyrrelse, komplekse traumelidelser og utviklingsforstyrrelser med tilleggsutfordringer, altså personer med diagnoser som asbergersyndrom og autisme.

Allmenn-FACT teamet retter seg dermed mot dem som tradisjonelt ikke har mottatt denne formen for hjelp, men som likevel opplever å ha nedsatt funksjonsevne på lik linje med andre alvorlige psykiske lidelser.

FACT oppsøker personen

FACT skal jobbe 80 prosent oppsøkende. Den psykisk syke skal ikke måtte møte opp.

– En del pasienter dukker ikke opp når de blir kalt inn. For eksempel fordi de ikke tør på grunn av sosial angst eller fordi de ikke føler de trenger hjelp.

Det er heller ikke en forutsetning for å få hjelp at personen ber om det. FACT-teamet kan selv ta initiativet til å oppsøke personer etter henvisning.

– Hvis vi vurderer at personen trenger FACT-oppfølging, forsøker vi å opparbeide tillit, slik at personen ønsker å motta hjelp. Det er et mål at vi skal bruke så lite tvang som mulig og heller satse på frivillighet og samarbeid, sier enhetsleder Nerlien.

Allerede har hun merket at kommunikasjonen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten har gitt de ulike behandlerne større innsikt og forståelse for hverandre. Det oppsummerer hun som et viktig steg på veien.

Trenger du hjelp...

For hjelp: Få en henvisning fra en fastlege og send den til Diakonhjemmet sykehus.

For Eldre-FACT, send henvisning til: Alderpsykiatrisk avdeling, pb. 23 Vinderen, 0319 Oslo

For allmenn-FACT, FACT og Rus-FACT, send henvisning til: Voksenpsykiatrisk avdeling, Pb 23 Vinderen, 0319 Oslo.