Vil du gjøre noe hyggelig med en person som har demens? Da er dette kurset i Bydel Frogner noe for deg

Å være aktivitetsvenn er enkelt: Du trenger bare å gjøre noe du liker. Sammen med en som har demens. Tilbudet er etablert i over 190 kommuner, og har som mål å gi mennesker med demens en aktiv hverdag med gode opplevelser sammen med frivillige.

Nå er Bydel Frogner med, og onsdag 17. og torsdag 18. januar ble det første kurset for aktivitetsvenner gjennomført i Oscars gate 36b. Kurset handler først og fremst litt om demens som sykdom, hva det innebærer og hvordan man kommuniserer med mennesker med demens. Kurset tar også opp hva rollen som frivillig innebærer, slik at deltakerne skal kjenne seg trygge som aktivitetsvenner.

Det skal arrangeres flere kurs for aktivitetsvenner. Se faktaboksen lenger ned i denne saken for informasjon om hvordan du kan melde din interesse.

— En vinn-vinn-situasjon

— Når man skal gjøre noe sammen med andre, er det fint at man kjenner seg trygg i den rollen og får diskutert situasjoner som kan oppstå. Hva som er og ikke er oppgavene til aktivitetsvenner. Aktivitetsvenner skal ikke utøve tjenester, men gjøre noe hyggelig og gøy sammen med den de er aktivitetsvenn for, forklarer Elize Liljenkvist, frivillighetskoordinator i Bydel Frogner.

Selv for mennesker der sykdommen har kommet så langt at opplevelser raskt glemmes, viser det seg at de gode følelsene og stemningen varer. I tillegg viser det seg at hyggelige aktiviteter kan bremse en negativ utvikling.

— Det er en vinn-vinn-situasjon som handler om at personer skal møtes og gjøre noe de har til felles. Det kan være at en person med demens har drevet med en aktivitet som personen ikke lenger får til på egenhånd. Med en aktivitetsvenn kan de få det til, og dermed få økt livskvalitet, sier Liljenkvist.

Tilbudet drives av en ergoterapeut i bydelens hukommelsesteam, seniorveileder og frivillighetskoordinator Liljenkvist, i samarbeid med en pårørende.

Hanne ville gjøre noe meningsfylt

Seks mennesker som vil være aktivitetsvenner møtte opp på kurset, som Liljenkvist sier er et veldig godt tall for aller første runde. En av disse er Hanne T. Inderhaug, som akkurat har flyttet tilbake til Oslo, til Gamlebyen, og var på utkikk etter en givende aktivitet å engasjere seg i.

— Jeg tenkte at frivllig arbeid kunne være riktig.  Demens var noe jeg hørte om mange steder, så jeg tenkte at jeg kunne gjøre noe relatert til dette. Jeg håper på å lære litt mer om sykdommen og hvordan man kommuniserer med personer med demens. Og kanskje gir det meg verktøy som jeg kan bruke i senere sammenhenger, sier hun.

Inderhaug har tidligere undervist en del i norsk hos Røde Kors og var frivillig på asyl- og flyktningemottak under flyktningekrisen. — Men aktivitetsvenn for personer med demens, for folk som kanskje synes det er litt vanskelig å håndtere ting selv, er nytt for meg, forteller hun.

Kristian hjelper andre – og seg selv

En av de andre potensielle aktivitetsvennene på kurset var Kristian Dragland, som bor på Frogner. Han er allerede frivillig på Tidemandstuen frivillighetssentral i Bydel Frogner, og hjelper to brukere. Nå vurderer han å hjelpe en tredje, og forklarer hvorfor han tar kurset.

— Jeg vil få økt innsikt i demens. Kanskje litt om hvor ansvaret går, hvor langt vi skal strekke oss før andre skal ta over, sier han.

Dragland fikk sin første bruker i 2011, og hun hadde demens. I tillegg jobbet han på aldershjem som 21-åring, og han kommer ofte borti demens i forbindelse med det frivillige arbeidet. Han er både støttekontakt og har vært besøksvenn, og han får mye ut av innsatsen selv.

— Jeg er uføretrygdet, så dette er også bra for meg. Jeg kommer meg ut, det er sosialt, og samtidig kan jeg bidra med noe.

Tok med katten på besøk

— Så har jeg en del hobbyer og interesser som kommer godt med når man skal dele opplevelser. Jeg tok med meg en av de to kattene mine til hun første fra 2011. Det satte hun veldig pris på, og hun ble litt forfjamset tror jeg!

Dragland forteller at han også hjelper brukerne sine med alt fra å handle på butikken eller apoteket, til å bestille og montere IKEA-møbler. En gang tapetserte han til og med en leilighet.

– De to brukerne jeg har nå har jeg hatt kontakt med i tre år. De blir som venner, sier han.