Bor du i Bydel St. Hanshaugen? Dette skal bydelen bruke penger på i 2019

Budsjettet som styrer hva pengene skal brukes på i Bydel St. Hanshaugen er vedtatt, og det inneholder finanisering av mange viktige tiltak. – Det er et spennende og krevende budsjett, sier leder i St. Hanshaugen bydelsutvalg (BU), Anne Christine Kroepelien (H).

Bydelen girer opp satsingen på seks hovedområder, først etablert i fjor:

• Ungdom
• Barnefamilier
• Alle i jobb
• Helse og mestring
• Bolig, boppfølging og bosetting
• Folkehelse, inkludert parkstrategi, byutvikling, trafikkplan, med mer

Målet er også å bryte ned siloer og skillelinjer mellom de ulike tjenestene, et organisatorisk grep for å gi deg og meg bedre tjenester. Og tjenestene utvikles med innbyggerne i sentrum ut fra «Hva er viktig for deg?».

Hva skal pengene brukes på innenfor de seks hovedområdene?

Ungdom og barnefamilier

Satsningen på ungdommer handler blant annet om et bedre «etterskoletilbud», inkludert et styrket tilbud i det nye ungdomshuset, som etter planen kommer i Stensparken til høsten. I august åpner bydelen den nye Hasselhaugen barnehage i Hasselhaugveien, som får 13 nye faste årsverk. I barnevernet økes innkjøp av institusjonsplasser med 3,4 millioner kroner.

— Vi har styrt penger mot barn og unge og forebyggende arbeid blant barn og unge. Vi bruker mer penger på barn og unge enn det kriteriene fra byrådet tilsier, sier BU-leder Kroepelien.

— Det forebyggende arbeidet er en storsatsning som vi har holdt på med i et par år allerede. Vi ser kanskje ikke resultatet før om 10-15 år, men jeg tenker at forebyggende arbeid er det samfunnet er best tjent med. Ikke bare de raske resultatene for å vinne neste valg. Man må tørre å være langsiktig i politiske prioriteringer, sier hun.

Alle i jobb

Det er viktig for bydelen å få alle i jobb, og i år bruker bydelen blant annet mer penger på Bydelservice, som jobber med aktivisering av sosialhjelpsmottakere. Tiltaket bygger på prinsippet om arbeid for sosialhjelp, der deltagerne deltar i arbeidsrettet aktivitet for å sikre god overgang til arbeid.

Bydelservice koordinerer tiltakene sine med blant annet bydelens jobbsenter, og noe de kaller kvalifiseringsprogrammet (KVP). KVP er et tilbud om opplæring og arbeidstrening, slik at arbeidsledige får oppfølgingen de trenger for å komme i arbeid. Programmet gir også en mulighet for å avklare andre rettigheter til inntekt de kan ha dersom de ikke kan utføre vanlig arbeid.

Med det nye budsjettet øker satsningen på kvalifiseringsprogrammet med 1,2 millioner kroner, og antallet arbeidsledige som kan delta øker fra 92 til 98 per måned. I tillegg økes satsningen på arbeidstrening for ungdom med 1,26 millioner kroner.

— Vi legger stor innsats i å hjelpe folk raskt ut i arbeid og aktivitet, kommenterer Hassan Harald Mughal, konstituert avdelingsdirektør NAV St.Hanshaugen. — Sammenlignet med resten av Oslo ligger derfor Nav St. Hanshaugen lavt når det gjelder hvor lenge folk går på sosialhjelp. Dette påvirker sosialhjelpsbudsjettet positivt, og ikke minst bidrar det til helse, livskvalitet og mestring når folk kommer videre og klarer seg på egenhånd eller med annen type støtte enn sosialhjelp, sier Mughal.

Helse og mestring

Bydelen får 13 nye, faste årsverk for å styrke hjemmetjenesten, som en del av 500 nye årsverk i hjemmetjenestene i Oslo kommune. I tillegg går bydelen til innkjøp av «velferdsteknologi» til 2,5 millioner kroner. Dette er digitalt utstyr som gjør at flere kan bo bedre, tryggere og lenger hjemme.

— Hjemmetjenesten er styrket med flere årsverk og økt faglig kompetanse for å kunne tilby bedre tjenester og mulighet for å bo hjemme med riktig hjelp også ved mer komplekse sykdomsbilder. I 2019 styrker vi dette området ytterligere, sier Solveig Thuseth-Berg, fungerende avdelingsdirektør, Velferd og helseavdelingen.

— Forebyggende arbeid er også sentralt, sammen med tilrettelegging for å bruke og styrke innbyggernes egne ressurser. Egenmestring, aktivitet og fellesskap understøtter innbyggerne til et aktivt liv. Lavterskeltilbud, for eksempel gruppetreningstilbud for eldre, forebygger behov for helsetjenester og øker livskvaliteten, sier hun.

Innkjøp av institusjonsplasser til funksjonshemmede, rus og psykiatri øker med 2 millioner kroner og tilskudd til Seniorsenteret styrkes med 250 000 kroner.

Velferdsteknologi

— Vi satser altså blant annet på eldreomsorgen og implementerer velferdsteknologi, sammen med det vi kaller hverdagsmestring. Brukerne bestemmmer om de vil bo hjemme eller på sykehjem, hvis de har krav på sykehjemsplass. De fleste vil bo hjemme så lenge som mulig. Satsningen er vellykket fordi brukerne føler seg tryggere hjemme når de har velferdsteknologi, sier BU-leder Kroepelien.

Et eksempel på velferdsteknologi er pilledispensere som lager en lyd for å minne brukerne på å ta medisinen sin til riktig tid, heller enn at hjemmehjelpen kommer, gir tre piller og drar igjen. Hvis brukeren ikke tar medisinen sender disepenseren et signal til en sentral. Det samme gjelder hjemmebesøk om natten, med sensorer som for eksempel oppdager om man har falt ut av sengen.

— Det betyr at rutinebesøkene, hvor formålet ikke er menneskelig kontakt med å bare utføre noe veldig raskt, er noe som kan erstattes av veldferdsteknologi. Dette er en omlegging som har vært vellykket og som da også gjør det mulig å bruke penger på andre ting og å få ned bruken av sykehjemsplasser, sier Kroepelien.

Bolig, boppfølging og bosetting

— Innsatsen her handler om å ta vare på de svakeste i samfunnet, kommenterer BU-lederen.

Booppfølging er styrket, slik at flere med utfordringer med rus og psykisk helse kan bo i egen bolig. Fire nye årsverk styrker booppfølging og økonomiforvaltning for brukere som bosettes fra Velferdsetatens institusjoner.

— Bydelen gir spesialiserte bo- og oppfølgingstjenester for brukere med behov for tett oppfølging. Når våre tjenester samhandler godt og på tvers mellom tjenesteområdene, er resultatet at mange av de som ellers måtte ha bodd på institusjon kan fungere i egen bolig. Dette gir positiv gevinst både på samfunns- og individnivå, og er slik vi ønsker å jobbe, sier fungerende avdelingsdirektør Velferd og helseavdelingen, Svein Rune Bjørkmo.

Folkehelse

— Vi prioriterer folkehelse, som her betyr å ruste opp parkene og lage flere små møteplasser hvor det er mulig å utvikle små fellesksap. Som et samfunn lever vi mer foran skjermen, og da må vi legge til rette for steder hvor du kan gå og hvor du treffer andre, steder hvor dere kan være sammen fysisk, sier Kroepelien.

En av møteplassene BU-lederen trekker frem er «trekanttomta» mellom Ullevålsveien og Sofies gate, ved parken Idioten, som i fjor høst ble til en grønn byhage etter at bydelen gikk inn med penger fra sitt «grønne midler»-budsjett og støttet et prosjekt i regi av den lokale velforeningen.

For 2019 har bydelen satt av like mye grønne midler-penger som i 2018.  I tillegg støtter bydelen Frivillighetssentralen med 380 000 kroner i driftstilskudd. Penger til frivillige tiltak (frivillighetsmidler) utgjør 430 000 kroner.

— Må passe på skattebetalernes penger

BU-leder Kroepelien er opptatt av å understreke viktigheten av en stabil og økonomisk ansvarlig drift av bydelen.

— Vi må drive effektivt og passe på skattebetalernes penger. Vi må ikke lage dyrere tilbud enn nødvendig, og hvis det ikke lenger er behov for tilbudene må de avvikles. Bydelen må hele tiden tilpasse etter innbyggernes behov og hele tiden evaluere bruken. Vi kan ikke fortsette bare fordi vi «alltid» har gjort noe på en spesifikk måte. Høyre-bydelene er opptatt av å følge budsjettet, sier hun.

— Vi har for eksmpel klart å styrke helsesøtrene på skolene, det ble vi ferdige med i fjor. Ikke alle ting må prioriteres i år hvis vi oppnådde dem i fjor. Vi trenger ikke å prioritere helsesøtre fordi vi har full dekning. Helsesøstre kan slutte slik at vi trenger nye, men i utgangspunktet har vi klart det, sier Kroepelien.

— Et veldig godt samarbeid

— Hvordan vil du karakterisere budsjettsamarbeidet mellom de ulike partiene i bydelen?

— Høyre, MDG og Venstre i Bydel St. Hanshaugen har en samarbeidsavtale med generelle føringer for styring av bydelen for perioden 2015-2019, og jeg synes det er et veldig godt samarbeid mellom partiene i posisjon. I tillegg er det et bra samarbeid med Ap, SV og Rødt. Jeg er opptatt av å lytte til de andre. Det kan være at Arbeiderpartiet kommer med noe jeg ikke har tenkt på, det skjer!, ler Kroepelien.

— Dette er nå vårt fjerde budsjett. Det første budsjettet var det ikke så lett å gjøre noe med fordi vi ikke var så godt inne i alt, men etter det føler jeg at vi har klart å styre gjennom disse årene mot det som har vært flertallets prioriteringer. Når det er sagt har vi nesten alltid klart å oppnå nesten enstemmige vedtak om alt i samarbeidserklæringen, og ikke bare enighet hos flertallet, sier BU-lederen.