På Mølja møtes flyktninger og andre innvandrere for å snakke helt vanlig norsk

Mølja, en såkalt språkkafe på St. Hanshaugen frivillighetssentral, er et møtested hvor nyankomne flyktninger og andre innvandrere møtes for uformell norsktrening.

De snakker om stort og smått, har juleverksted, sløyfeverksted før 17. mai, og andre aktiviteter som oppfordrer til fellesskap og samvær.

Mens voksenopplæringen sørger for den omfattende formelle språkopplæringen, er Mølja stedet for å slå av en prat over en kopp kaffe og å leke språkleker sammen.

Selv om flyktningekrisen har avtatt i Norge, lever Mølja videre. Nå brukes språkkafeen også av tidligere flyktninger, i tillegg til andre innvandrere.

— Mølja er vi veldig opptatt av, sier Anne Christine Kroepelien (H), bydelsutvalgleder i Bydel St. Hanshaugen. – Dette er et språkbadingsprosjekt. Det er veldig viktig at alle som kommer til Norge lærer norsk. Du kan klare deg med engelsk, men å beherske norsk er nøkkelen til å integrere i det norske samfunnet, sier hun.

Fra Syria til minus 19 grader

Ammar Al Baradan kommer fra byen Dera'a i Syria. Han kom til Norge 24. september 2015. — Jeg ble overrasket med minus 19 grader i Vestfold med en gang, husker han.

Ny dato: 19. desember 2016 kom han til Oslo. Det er  ikke tilfeldig at Al Baradan husker datoene så eksakt. — Det er veldig viktige datoer. Hvert steg har en følelsmessig ting som er knyttet til det, så det er viktig med datoer, synes jeg.

Det tok ikke mer enn et par måneder før den nybakte Oslo-beboeren fant frem til Mølja.

— Jeg har var helt ny her i Oslo og det var viktig å finne noe å gjøre, for jeg er veldig vant til å være sosial og ikke bare sitte hjemme hele dagen. Jeg følte jeg måtte bli kjent med folk. Jeg hadde også god tid og da kom jeg til hit, sier han.

Fra nynorsk til bokmål

— I begynnelsen var jeg ikke på et godt språklig nivå. I tillegg var jeg vant til vestlandsk og nynorsk. Så det tok meg litt tid å bli vant til Oslomålet, sier Al Baradan.

Han er full av ros for den uformelle tilnærmingen til norsklæring hos Mølja.

— Vi sitter sammen, drikker kaffe og tar en prat. Vi trenger ikke alltid å lære noe. Noen ganger, når det gjelder språk, er det viktig å bare bruke det, og puste ut litt, sier Al Baradan.

Ble frivillig selv

Al Baradan fikk så mye ut av Mølja at han har blitt frivillig der selv.

— Det var viktig for meg å føle at jeg kan bidra med noe. At jeg ikke bare er en byrde i samfunnet her, på en måte. At jeg har noe å gi og dette er faktisk mitt budskap i livet, at først må du gi og etter det kan du forvente å få noe. Den følelsen er viktig, at du ikke bare er en byrde, sier han.

— Man blir deprimert, man føler at man mister sin egenverdi i livet. Det fører til mange dårlige følelser som ingen trenger. Derfor tenkte jeg at det er heldig for meg å bidra.

Nylig har Al Baradan også fått seg jobb.

Stort behov for norsktrening

— Frivillig arbeid rettet mot nyankomne flyktninger har ikke lenger det store fokuset det hadde i perioden 2015 – 2017. Det skyldes nedgangen i antallet flyktninger til Norge nå, påpeker Morten Bruun, prosjektkoordinator – frivillighet i Bydel St. Hanshaugen.

— Men det gjør det ikke mindre viktig å understreke at de store behovene for norsk språktrening vil vedvare, sier han.

— For de fleste tar det mange år med mye trening, omstilling og språk- og kulturutfordringer for å mestre og lykkes i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Jeg vil derfor påstå at frivillige inkluderingstiltak er av stor betydning i mange år fremover.

Hyller den frivillige innsatsen

Bruun er en av hjernene bak Mølja og har derfor vært involvert hele veien. Men han påpeker at et slikt tiltak er avhengig av mange flere.

— Vi som arbeider i Bydel St. Hanshaugen er svært takknemlige for våre dyktige frivillige som deltar i dette viktige tilbudet. Her har vi flinke folk som bruker av den verdifulle fritiden sin, og det har mye å si for kvaliteten på tilbudet, sier han.

«Dette passer meg»

Kari Felicia Nestande er en av disse frivillige. Hun har vært med på Mølja siden starten i 2016 og har også blitt en slags uformell koordinator. Til vanlig jobber hun som kommunikasjonsrådgiver i Kreftforeningen.

— Hvorfor trenger vi dette når kommunen allerede tilbyr norskkurs som del av voksenopplæringen, Nestande?

— Jeg tenker at dette er et uforpliktende sted hvor man ikke trenger å prestere. Man kan bare være her og prate og praktisere hverdagslige ting. Hvorfor trenger vi fritidsaktiviteter når vi har skolen, spør hun retorisk.

— Dette er et sted hvor jeg tenker at folk synes det er hyggelig å komme, «Dette passer meg». Og også for oss frivillige er det hyggelig. Vi har lyst til å være her og tar ikke betalt for det. Vi ønsker å være mer på likefot enn slik det er med lærer og elev. Jeg håper deltagerne ser på Mølja som mindre forpliktende og «skummelt» enn å gå på skole, sier hun.

Viktig å bare snakke norsk

Khaled Fattoum kommer også fra Syria, fra Damaskus. Den tidligere biologilæreren kom til Norge i 2015 og går på ukentlige norskkurs, i tillegg til at han gjennomfører praksis som assistentlærer på Bjerke videregående.

Elevene snakker fort og Fattoum synes det kan være vanskelig å forstå dem av og til. Da kommer den naturlige dialogen hos Mølja godt med.

— Det er veldig viktig for meg og mange andre å komme til språkkafeen fordi vi må snakke med vanlige mennesker for å lære mer norsk. Vi trenger også å lære vanlige dialekter, norsk kultur og å være sosiale i Norge. Her kan vi snakke med hverandre og folk fra Norge, sier han.

Voksenopplæringen: «Et positivt bidrag»

I forbindelse med denne saken har avdelingsleder Heidi Hofsmo hos Oslo Voksenopplæring Rosenhoff gitt en god tilbakemelding:

«Lærerne våre melder at det er positivt med språkkafeer og alt det frivillige arbeidet som gjøres rundt det. Vi har flere eksempler hvor elever har blitt mye bedre muntlig etter at de gikk jevnlig på språkkafeer.

Vi tror det er viktig at det er en lavterskel for å komme, og at temaene som tas opp er aktuelle, og enkle å snakke om, slik at det er interessant for deltakerne. Fokuset på muntlige aktiviteter er veldig bra.

Alt i alt opplever at språkkafeer er et positivt bidrag til deltakeres læring og trivsel.»