Bydel St. Hanshaugen informerer

Sykepleier i Bydel St. Hanshaugen Tonje Teigene Heyn og Karl Bjørnestad kjenner hverandre godt på grunn av avstandsoppfølgingen. Foto: Christine Thune

Ny teknologi gir bedre helseoppfølging til kronisk syke i Bydel St. Hanshaugen

Et nytt prosjekt måler effekten av å følge opp kronisk syke pasienter med teknologi som verktøy. – Etter at jeg begynte har jeg ikke hatt lungebetennelse og havnet på sykehus en eneste gang, sier Karl Bjørnestad (74).

— Før var det inn og ut mange ganger. Nå fanger testene opp endringer slik at jeg får rask behandling og unngår å bli ordentlig syk, forklarer Bjørnestad, som bor i Bydel St. Hanshaugen og begynte med avstandsoppfølging i 2014.

Nasjonalt program for Velferdsteknologi tester nå ut medisinsk avstandsoppføl­ging, et nytt tilbud til innbyggere med kronisk sykdom. Ved hjelp av teknologiske løsninger kan pasienter enkelt følges opp hjemme. Pasienter som allerede har prøvd dette, sier at de opplever økt trygghet og følelse av bedre kontroll over egen helse.

-- Nå skal ikke jeg bli for religiøs her altså, men jeg kaller de ansatte på oppfølgingssenteret for «englene mine», sier Karl Bjørnstad. Foto: Christine Thune

Bydelene St. Hanshaugen, Gamle Oslo, Sagene og Grünerløkka er med i det nasjonale prosjektet Medisinsk avstandsoppfølging. Prosjektet i de fire bydelene heter Velferdsteknologi i sentrum (VIS), og skal ha 300 deltagere totalt for å få gode forskningsbaserte resultater.

Vil du melde deg på, eller har du spørsmål om avstandsoppfølging?

Kontakt Bydelens oppfølgingssenter, telefon 916 01 394.

Eller kontakt: Prosjektleder Kristin Skrede, e-post kristin. skrede@bsh.oslo.kommune.no, telefon 906 87 188.

Det kan Bjørnestad skrive under på. Bjørnestad er 74 år, pensjonist og jobber deltid i butikk med herreklær. Han har både gode og dårlige helsedager. Men forteller at han på grunn av av­standsoppfølgingen blant annet har blitt mer systematisk med å ta medisiner og gjøre andre tiltak som bedrer formen.

– Behandlingen og målingene gjør meg ikke frisk, men bidrar til å gjøre meg friskest og tryggest mulig, fastslår Bjørnestad.

Målingene skjer hjemme

Medisinsk avstandsoppfølging skjer hjemme eller på reise med utstyr man får låne av bydelen. Det kan spare pasienter og helsevesenet for mye tid og ressurser. Resultatene fra hver måling sendes elektronisk via et nettbrett til bydelens oppfølgingssenter, som kontrollerer resultatene og følger opp pasientene.

– Vi kan blant annet måle vekt, blodsukker, puls, blodtrykk, oksygen-metning i blodet og lungefunksjon med spirometri på denne måten, sier sykepleier og fagkonsulent ved oppfølgingssenteret Tonje Teigene Heyn.

Anbefaler avstandsoppfølging

Medisinsk avstandsoppfølging foregår i samarbeid med pasienten, fastlegen, helse- og omsorgstjenesten i kommunen/ bydelen og spesialisttjenesten. Alle deltagerne får en plan for oppfølging og blir fulgt opp etter behov og avtale. Hensikten er å gjøre pasienten trygg, fange opp tidlige tegn på forverring og gi rask hjelp når det trengs.

– Klarer vi å forebygge mer på denne måten vil det gi viktige gevinster for pasientene og bedre bruk av samfunnets helseressurser. Men for å utvikle dette videre må vi ha flere med i testgruppen, oppfordrer Tonje. Bjørnestad har måleutstyr for blodsukkermåling, vekt og lungefunksjon.

— Anbefaler du andre å ta i bruk muligheten, Karl?

– Ja, ja, ja – uten tvil! Nå skal ikke jeg bli for religiøs her altså, men jeg kaller de ansatte på oppfølgingssenteret for «englene mine», oppsummerer Bjørnestad med et lurt smil.

Er avstandsoppfølging aktuelt for deg eller noen du kjenner?

Da vil Bydel St. Hanshaugen gjerne ha deg med i utprøvingen! Prosjektet er for mennesker med kroniske sykdommer som kols, diabetes, hjertesykdom, kreft eller psykiske plager, og som har behov for oppfølging av helsetjenesten.

En enkel klype på fingeren kan måle puls og oksygen i blodet der du er. Foto: Christine Thune

For å få forskningsresultater om effekten, vil halvparten av de som melder seg få prøve ut medisinsk avstandsoppfølging. Den andre halvparten utgjør kontroll­gruppen. Utvelgelsen skjer ved lodd-trekning.

Alle deltagerne blir bedt om å svare på spørsmål om helsen sin underveis, slik at forskerne kan sammenligne resultatene til de to gruppene. Begge gruppene følges av forskerne, og er like viktige for å utvikle de nye helsetjenestene.

Og for mange av oss som ikke er i målgruppen nå er prosjektet likevel godt nytt. Resultatene bidrar til bedre behandling i fremtiden.

Denne saken er skrevet av Christine Thune, kommunikasjonsrådgiver i Bydel St. Hanshaugen.

Powered by Labrador CMS