Flåtten er her. Slik beskytter du Pus og Passop

Normalt pågår flåttperioden i Norge mellom mars og slutten av oktober. Dette varierer fra landsdel til landsdel.

Flåtten er et lite edderkoppdyr som trives best på skyggefulle og fuktige steder, gjerne i løvskog.

Den er aktiv når det er fem til syv plussgrader, eller mer. Det betyr at den er aktiv store deler av året i noen deler av landet. Her i Oslo har den vært aktiv lenge allerede med årets tidlig varme sesong.

Finn din dyreklinikk:https://evidensia.no

Blodsuger på jakt

Den går igjennom fire ulike stadier i utviklingen sin – fra egg, til larve, til nymfe og deretter til voksen flått.

På de tre sistnevnte stadiene trenger flåtten å suge blod for og utvikle seg.

Når flåtten er aktiv, sitter den ute i naturen, kanskje på et gresstrå 10-20 cm fra bakken og venter på at et passende dyr eller menneske skal passere.

Ofte er byttet en mus eller annen smågnager, men flåtten kan også feste seg på hunder og katter.

Hvor stor er risikoen?

Hunder og katter rammes i ulik grad.

Utekatter rammes oftere av flåttangrep, men de positive helseeffektene for en utekatt overgår fortsatt risikoen med flått.

En del hunder liker å dykke ned i gresset, mens andre heller holder seg til veien og stier og rammes derfor ikke i like stor grad.

Flåtten kryper rundt på dyret en stund for å finne et godt sted å sette seg før den biter. Deretter sitter den i 3-11 dager og suger blod, før den slipper taket.

Symptomer og sykdom

De fleste flått bærer ikke på smitte, og når de gjør det overføres smitten sjeldent til hunden eller katten. Men risikoen er der likevel og hvis dyret blir smittet kan det være alvorlig.

Sykdommene som dyret ditt kan få er borreliose, samt en infeksjon som heter anaplasmose. TBE er veldig uvanlig hos hund og katt.

Anaplasmose

En bakteriell infeksjon som kan gi akutte symptomer som feber, trøtthet, nedsatt appetitt, mage- og tarmforstyrrelser, tegn på smerte eller ømhet samt blodplatemangel.

For å kunne overføre smitten, må flåtten ha sugd blod i minst ett døgn.

Selv om katten eller hunden din blir smittet, trenger den ikke nødvendigvis å bli syk. Men dyret kan i noen tilfeller bli dårlig.

Det tar omtrent 1-2 uker fra dyret blir bitt til det får symptomer. Dyret henter seg vanligvis inn igjen ganske fort når man behandler sykdommen.

Borreliose

Oppstår på grunn av en bakterie som finnes i flåttens tarm.

For å kunne infisere dyret, må flåtten suge blod i minst ett døgn. Det tar to til fem måneder før sykdommen bryter ut.

De aller fleste hunder og katter blir ikke syke selv om flåtten har overført smitte til dem.

Symptomene er nedsatt allmenntilstand, feber, trøtthet, halting som forflyttes mellom benene (vandrende halting) samt stive ledd.

Det finnes vaksine mot borreliose hos hund. Man grunnvaksinerer to ganger med tre ukers mellomrom, og deretter vaksinerer man årlig i god tid før hver flåttsesong.

Eksem

Flåttbitt kan, akkurat som andre småsår i huden, utløse våteksem (hotspots). Dette fører til kløe og smerter.

Hva kan du gjøre selv hjemme?

Flåtten sitter i 3 -11 dager for å suge blod, og kan øke vekten sin hundre ganger.

På visse hunder og katter er det vanskeligere å oppdage flått – for eksempel hos langhårete katter eller dyr som ikke er så glade i å bli klappet eller undersøkt for lenge.

Når du oppdager en flått, må du ta den bort med en gang. Jo fortere, desto bedre. Da minskes risikoen for at dyret ditt blir smittet av sykdom.

Undersøk katten eller hunden din regelmessig

Flått kan sette seg hvor som helst på dyret. De liker å sitte fremme ved ansiktet, bak ørene, på halsen eller ved armhulene. Der dyret ikke kommer til selv sitter de selvfølgelig lengre.

Slik tar du vekk flått

Bruk helst en flåttfjerner. En del vil heller bruke fingrene, og andre pinsett. Med pinsett er det en risiko for å knuse flåtten, hvis man er uforsiktig.

Ta tak i flåtten helt nært huden, og dra rett ut.

Det er best å få med alle delene av flåtten, men dersom hodet eller munndelene blir sittende igjen, er det ikke farlig. Restene fjernes da av seg selv etter noen døgn.

Flåttbittet kan gi en liten betennelse. Vask da med klorhexidin fra apoteket.

Flåttmiddel

Det finnes ulike former for flåttmidler for dyr, både dråper, halsbånd og tabletter. Veterinæren vil foreskrive det som passer best til ditt dyr.

De fleste flåttmidler er reseptbelagte legemidler som kun kan utskrives etter at dyret har gjennomgått en helsesjekk. Husk derfor å spørre din dyrlege om resept på flåttmiddel neste gang du er hos dyrlegen for eksempel for vaksinering av ditt dyr.

Bivirkninger fra flåttmiddel

Bivirkninger kan forekomme, men den lave forekomsten av bivirkninger veier opp for effekten flåttmidler har for din hund eller katt.

Flåttmidler som skrives ut av veterinær har gjennomgått kliniske studier, og møter dermed alle de strenge kravene som må til for å godkjennes.

Hvis du likevel merker at hunden eller katten din blir syk etter behandling med flåttmiddel, er det viktig at du dusjer og sjampoer pelsen og skyller grundig. Blir dyret dårligere, kontakt veterinær.

Flåtthalsbånd kan også ha bivirkninger.

Flåttmiddel for katt skal utelukkende brukes på katt, aldri bruk flåttmiddel for hunder til din katt. Katten kan bli syk og i verste fall få kramper og dø.

Flått om vinteren?

Hvis du finner flått på hunden din om vinteren, bør du spare på den og sende den til analyse. Spør veterinæren din om hjelp.

Det finnes flåttarter som vi vanligvis ikke har i Norge. Har du fått inn utenlandske flåttarter, må dette tas hånd om med behandling.

Finn din dyreklinikk:https://evidensia.no