Hermann Smith-Sivertsen (Høyre): — Hjemmesitting er å gi en halv stemme til dem du liker minst

— Men, fortsetter 57-åringen, — har Oslo et uheldig bystyre til 2023, kan en rekke nye høyhus i ytre by være vedtatt eller bygget, og byen ellers ha blitt endret på måter du kanskje ikke ønsket deg. Å avstå fra valget er å gi en halv stemme til dem du liker minst. Dette sa statsviter Frank Aarebrot om hjemmesitting ved valg. Han hadde rett.

— Hva er din flaggsak som bystyrekandidat ved valget nå?

— Vi må ha en grønn, barne- og familievennlig by. Oslo er single-paradiset. Det er bra, og det skal bygges leiligheter som single liker. Men vi bør beholde barnefamiliene også her i Oslo. Da må byen ha svært mange boliger som barnefamilier ønsker seg. Det kan bety rekkehus og andre småhus, men ikke bare det. Oslo har også mange lavblokk-områder med grønne, barnevennlige omgivelser. Der en 7-åring kan leke fritt utenfor hjemmet. Oslo bør få flere slike boliger, ikke færre. I tillegg til å beholde de grønne småhusområdene. Byutvikling er noe som får konsekvenser for mennesker og dermed for byen. Vi må forutse de konsekvensene og utvikle Oslo slik at barnefamilier finner en god bolig her. Rådhuset må lytte til nabolagene og bydelsutvalgene, slik at Oslo tar vare på sine vakre og hyggelige områder.

Noen partier vil ha nye høyhus i ytre by

— Er ikke alle enige om dette?

— Følgende står i MDGs program for Oslo 2019-2023: «Høyhus for grønn mobilitet: De Grønne er positive til høyhus der det underbygger grønn mobilitet og gode lokalsamfunn. Det er avgjørende at veksten i boliger og arbeidsplasser skjer slik at folk kan gå, sykle eller reise kollektivt. Derfor ønsker De Grønne en revidering av Høyhusstrategien, som ikke har vært endret på mange år.»

— Og det betyr?

— Det innebærer flere høyhus – både i indre og ytre by. Trolig i dagens småhusområder på Sinsen og Smestad også. Miljøpartiet de Grønne har gitt seg selv en åpning for bygging av høyhus i nye områder, uten at velgerne vet nøyaktig hvor MDG vil ha dem. Så er spørsmålet om Oslofolk ønsker seg dette?

— Er du mot nye høyhus?

— Høyhus for kontorer kan være greit noen få steder, ikke minst like ved en togstasjon eller på et kollektivknutepunkt. Men nye høyblokker rundt om i boligområdene? Ønsker barnefamiliene det? Nei, og neppe hundeeiere eller folk med høydeskrekk heller. Høyhus kaster adskillig skygge så langt mot nord. Det triste faktum med høyblokker er at det gjerne blir vindfullt og forblåst på bakkeplan. Levende bygulv får vi ikke av dette fordi vi mennesker foretrekker å oppholde oss på trivelige steder der solen slipper til.

Klima, miljø og Høyre

— Hva med Oslos klimagass-utslipp?

— Høyre har som mål at Oslo skal redusere klimagass-utslippene innen år 2030 med 95 % fra 1990-nivået. Det står i bystyreprogrammet vårt. Blant virkemidlene er: Kollektivtransporten med utbygging av T-banen, fossilfrie anleggsplasser, utslippsfrie kjøretøyer og ferger, landstrøm for cruiseskip, miljødifferensiert havneavgift, solcellepaneler på kommunale bygg samt fangst og lagring av CO2 fra Klemetsrud.

— Noen er likevel misfornøyde med Høyres klimapolitikk?

— Da er det typisk olje- og gassutvinning disse nevner. Nå har vi et lokalvalg. Diskusjonen om olje- og gassutvinning bør tas i forbindelse med stortingsvalget i 2021.

— Kan Oslo Høyre ha god miljøsamvittighet?

— Tunge miljøinvesteringer er gjort av tidligere byråd: Tuneller under byen for bilene, Lørenbanen (Ringen), piggdekk-avgift, rensing av avløpsvann, fjernvarme, utskifting av gamle vedovner, kildesortering, metangassbusser, flere steder for mottak av spesialavfall. Det måtte også en borgerlig regjering til for å nok statstilskudd til bygging av Fornebubanen. Oslo vant internasjonal miljøberømmelse med borgerlig byråd. De tunge miljøinvesteringene har ikke kommet med dagens byråd i Oslo. Og når Oslos klimagass-utslipp har gått litt ned også under dagens byråd, har det mye å gjøre med overgangen til el-biler som regjeringen stimulerer til, og som Oslo Høyre hele tiden har støttet.

— Er det nok bare å kutte klimagass-utslippene?

— Nei, vi har en jobb med sikker vannforsyning og bedre behandling av avløpsvannet, kapasiteten må være tilstrekkelig. Dessuten å åpne opp bekker og elver og sørge for ren fjord og rene strender – som publikum har tilgang til. Oslos grøntområder må forvaltes skikkelig.

Bedre integrering via barnehagene og skolene

— Er det andre saker som er spesielt viktige for deg?

— Når folk snakker om noe annet enn klima og bompenger, er det ofte integrering og oppvekst de tar for seg. Oslo trenger Høyres barnehage- og skolepolitikk for å gjøre integreringen enda bedre. 16-åringene trenger fritt skolevalg. De eldste blant oss trenger høy kvalitet og valgfrihet i eldreomsorgen.

— Er det noen grunn til å vurdere å gi et kryss til deg da?

— Den eneste på Høyres valgliste som har vært medlem av Ullern bydelsutvalg er kandidat nr 44, altså meg. Jeg er dessuten den eneste på den valglisten som jobber som foreleser ved et universitet. Karrieremessig står jeg helt uavhengig av politikken. Generelt er jeg ikke redd for å si fra og å mene noe.

– Hvorfor står du frem i VårtOslo på denne måten?

— Når man er kandidat nr 44 på Høyres valgliste for bystyret, er det ingen journalister som ber om intervju. Da må kandidat nr 44 ta ordet selv. Jeg er bekymret for at Oslo skal få et bystyre som legger for lite vekt på språktrening i barnehagene, som underfinansierer mange kommunale skoler og som bryr seg for lite om kunnskap i skolen, sier Hermann Smith-Sivertsen.

— Og hvorfor mener du at velgerne kan ha nytte av å kikke nøye på valglistene før de stemmer?

— Da kan man oppdage litt av hvert. For eksempel at bystyrelistene fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne langt på vei er «bygdelister» for Oslos indre by. Eller at bompengelisten ligner på en «bygdeliste» for Østensjø og Nordstrand. Og at Arbeiderpartiet stiller med 65 navn og ingen fra bydel Ullern. Andre partier har mer balanserte lister med representasjon fra hele byen: Det er Høyre, KrF, Venstre, SV og Frp, avslutter statsviteren på Høyres valgliste.