svensknorske Johan Dalene er kommet feiende inn på fiolinscenen, og på torsdag får han vist seg i to forskjellige musikalske uttrykk for de reisendes musikk. Foto: Nikolaj Lund
svensknorske Johan Dalene er kommet feiende inn på fiolinscenen, og på torsdag får han vist seg i to forskjellige musikalske uttrykk for de reisendes musikk. Foto: Nikolaj Lund

Unge fiolinvirtuos Johan Dalene opptrer med sjefdirigent Miguel Harth-Bedoya i Universitetets aula

Kringkastingsorkesterets samarbeid med sjefdirigent Miguel Harth-Bedoya er et musikalsk eventyr. Svensknorske Johan Dalene har kommet feiende inn på fiolinscenen. Opplev dem sammen på torsdag.

Publisert

Miguel Harth-Bedoya, dirigent
Johan Dalene, fiolin

  • Paul Hindemith: Mathis der Mahler
  • Maurice Ravel: Tzigane
  • Pablo de Sarasate: Zigeunerweisen
  • Antonín Dvořák: Symfoni nr. 7

Det svært vellykkede samarbeidet mellom Kringkastingsorkesteret (KORK) og Miguel Hart-Bedoya har vart siden 2013, og avsluttes med turné til Spania i april. Men før det kan du oppleve Miguels siste konsert i Oslo som KORKs sjefdirigent, i Universitetets aula, torsdag 13. februar, kl. 19.00.

Her møter du også svensknorske Johan Dalene, som er kommet feiende inn på fiolinscenen og har klart å gjøre litt ekstra furore blant den relativt store gruppen med unge dyktige strykere her i landet, ikke minst som vinner av Carl Nielsen-konkurransen i 2019.

På torsdag får han vist seg i to forskjellige musikalske uttrykk for de reisendes musikk. Ravels Tzigane er den kunstneriske og sofistikerte destillasjonen, og Pablo de Sarasate er den romantiske og smektende varianten. Begge to skrevet for en strengevirtuos av høy klasse, men ikke så ofte satt sammen på én konsert. Enjoy!

Bestill billetter til konserten her.

Et mesterverk fra Antonín Dvořák

Antonín Dvořáks musikk pleier å glede oss med rike melodier og godgjørende rytmer. De er rikt til stede i den syvende symfonien også, men samtidig er det et av hans mest ambisiøse symfonier.

Etter et oppmuntrende ord fra hans mentor Brahms som hadde sett de første skissene, uttrykte han overfor sin forlegger at han ikke ville «skuffe sin mentor». Og hverken vi eller Brahms har noen grunn til å være skuffet over denne både dype og livfulle symfonien, et av Dvořáks mesterverk.

Operaen nazistene kalte «degenerert»

Paul Hindemith er en svært tydelig person i vår musikkhistorie, med sine tanker om en «ny saklighet» i musikken, igjen en reaksjon på romantikkens og sin samtids musikalske «eksperimenter».

Operaen Mathis der Mahler, med sin følgesymfoni fra 1934, omhandler 1600-tallsmaleren Matthias Grünewald som kjemper for sin kunstneriske frihet. Samtidig kretser musikken om Grünewalds berømte altertavle i Isenheim.

Urfremførelsen var en suksess, og med tanke på Hindemiths maleriske (!) og tonale verden, kan det synes rart at hans musikk ble regnet som «degenerert» av nazistene i mellomkrigstidens Tyskland.

Bestill billetter til konserten her.