Hvem skal betale for sneiper og snusposer på gata i Oslo?

Det er kanskje ikke så mange som tenker over det i en travel hverdag. Men rundt om i byen ligger det flust av sneiper og snusposer, på bakken, godt tråkket ned mellom brosteinssprekkene.

– Det ser ikke særlig pent ut, sukker Jan Hauger som er ruskengeneral i Oslo kommune.

– Mesteparten av sneipene forsvinner ned i sandfangene når det blir regn. Derfra reiser de videre med kloakken ut i Oslofjorden og blir dermed en del av alt plastavfallet som ender opp i havet, fortsetter Hauger.

– Filteret på én røyk inneholder 10.000 plastfiber. Også snusposene har en del plast i seg.

Penger eller skjerpings

Ifølge forurensningloven er det ulovlig å kaste avfall på bakken. Dette gjelder også røyk og snus. Det er politiet som kan håndheve loven, men dette praktiseres ikke i dag fordi politiressursene ikke prioriteres til dette.

– Da har vi i prinsippet to valg, mener ruskengeneralen.

– Enten må Oslo kommune bruke skattepengene på dette. Å plukke sneiper og snusposer er ekstra krevende. Det vil kreve håndplukking. Med andre ord snakker vi om millioner av kroner.

– Eller så kan Oslos befolkning bli flinkere til å si fra til dem som kaster snus, røyk og annet avfall på bakken. Å si fra vil gjøre det vanskeligere for folk å la være å bruke avfallsdunken, tror Hauger.

En plastversting i havet

Hauger minner om at folk allerede er blitt nokså flinke til å komme med pekefingeren dersom de ser noen kaste plast på gata.

– Røyk og snusposer er også plast. 98 prosent sjøfugl har plast i magen. Det er ikke så rart, da fugler forveksler røyk og snus med mat.

– Sneiper ligger faktisk på verdenstoppen når det kommer til enkeltgjenstander av avfall i havet. Snusing er mest utbredt i Skandinavia, så det skader ikke livet i havet noe mindre enn sneiper, mener Hauger.

Røyk og snus havner på tallerkenen til også ikke-røykere og ikke-snusere.

– Så lenge røyk og snus blir en del av økosystemet til potensiell sjømat, så finnes det ingen garantier mot det.

Ingen unnskyldninger

– Burde ikke Oslo kommune sette ut flere røyk- og snusbegere?

– Nei. Vi har over 3000 avfallsdunker i denne byen. Absolutt alle holdeplasser og parker, områder hvor folk samler seg, har en eller flere avfallsdunker. Det er disse som skal brukes, svarer Hauger.

– Er ikke det brannfarlig?

– Man må selvfølgelig fjerne gloa. Enten kan du skrape røyken langs asfalten eller under skoen. Den mest effektive metoden er likevel å knipe fingrene sammen ved tuppen av filteret og rulle flere ganger. Til slutt faller selve roten av gloen ut.

– Snusboksene har faktisk et lite lager på toppen av boksen. Det er absolutt ingen unnskyldning for å kaste snus eller snusboksen på gata.

Bilførere forsøpler

Ruskengeneralen sier han har sett bilførere røyke mens de venter på grønt lys i et kryss.

– Og vips kastes røyken ut av vinduet, fremfor å bruke eget askebeger, sier han.

– Når det gjelder det å røyke og snuse, sånn generelt sett, så må jeg understreke at dette ikke er noe jeg blander meg oppi. Det er den enkeltes ansvar og ønske. Men miljøet og samfunnet er vårt ansvar, og da er det ikke greit at noen ødelegger for alle.

– Vi bør komme dithen at det er flaut å kaste avfall på bakken, uansett om det er pappkopp, røyk eller snusboks. Men røyk og snus er en spesiell utfordring fordi det krever manuell plukking dersom vi skal få opp alt, og fordi det er en av de største plastutfordringene i havet til dags dato, sier Hauger.