Bydel St. Hanshaugen informerer

To av helsesykepleierne som gjennomfører foreldrekursene, Gro Turtumøygard og Camilla Olsen Røraas. De forteller at kurset passer for alle foreldre.
To av helsesykepleierne som gjennomfører foreldrekursene, Gro Turtumøygard og Camilla Olsen Røraas. De forteller at kurset passer for alle foreldre.

Bydel St. Hanshaugen tilbyr gratis foreldrekurs

– Jeg vil egentlig anbefale kurset til absolutt alle foreldre. Det gir verktøy som hjelper i en kaotisk hverdag, sier mor Charlotte Johansen.

Publisert

Bydel St. Hanshaugen tilbyr gratis foreldrekurs med helsesykepleiere. Gjennom kursene får man muligheten til å lære seg nyttige «verktøy» som man kan ha med seg videre i foreldrerollen.

Gjennom det ordinære helsestasjons­programmet i Bydel St. Hanshaugen er det faste treffpunkter med helsesykepleier hvor foreldrerollen er et tema. Du kan også kontakte din helsesykepleier for ekstra samtaler.

Fra 2019 har bydelen også tilbudt foreldrekurs for de som har barn fra 12 måneder og oppover. Kursene er gratis, og går en gang i uken i syv til åtte uker. Kursene baserer seg på diskusjon og refleksjon i gruppe, og en del egeninnsats. Man møter opp uten barna.

Kursene settes opp forløpende og foregår i Stensberggaten 25. Ta kontakt med helsestasjonen på mail eller snakk med din helsesykepleier.

Hovedpunktet i kurset er at du ikke skal være en perfekt forelder, du skal bare være god nok.

Mamma Charlotte Johansen

— Kurset passer alle

— Dette kurset passer alle. Enten man strever litt eller mye, eller bare har et ønske om å bli tryggere i foreldrerollen. Og så er det viktig å delta på hele kurset, understreker helsesykepleier i Bydel St. Hanshaugen, Gro Turtumøygard.

Turtumøygard gjennomfører kursene sammen med kollega Camilla Olsen Røraas, som også er helsesykepleier i bydelen.

— Mange strever mye, andre mer i perioder med hvordan man skal møte barnet sitt i ulike situasjoner. Det handler om hvordan man håndterer barnets reaksjoner og behov, om foreldrenes egne reaksjoner, og hvordan disse påvirker samspillet med barnet, påpeker Røraas.

— Det kan være situasjoner der barnet er ute av seg, utagerer, viser sterk vilje, og sutrer. Men også der barnet har utforskertrang, nysgjerrighet, en selvstendighetstrang som går på akkord med foreldrenes behov for å rekke avtaler, for eksempel. Vi snakker også om klengete barn, eller hverdagskonflikter, som påkledningssituasjoner og «trass», sier hun.

— En form for gruppeterapi

Charlotte Johansen er mammaen til en liten gutt på to år. Hun har hatt en-til-en-samtaler om foreldrerollen med helsesykepleier tidligere, og i begynnelsen av året gjennomførte hun foreldrekurset.

— Jeg vil egentlig anbefale kurset til absolutt alle foreldre. Det gir verktøy som hjelper i en kaotisk hverdag. Det gjør meg mer bevisst på hvordan jeg kan være stabil for sønnen min, og stabilt god. Det blir mye refleksjon sammen med de andre foreldrene og helsesykepleierne. Kurset er nesten som en form for gruppeterapi, sier Charlotte Johansen.

— Å kunne reflektere med andre og høre hva de selv reagerer på i foreldrerollen, det er noe nytt sammenlignet med å lese en bok eller å høre på en foreldre-podcast, sier hun.

— Du skal ikke være en perfekt forelder

— Du skal følge barnas behov så langt som mulig, men må også ta styringen der det trengs. Det er de to hovedpunktene i kurset. Det her handler jo mest om oss som foreldre, om hvordan vi skal reagere og agere for å skape trygghet, godhet og kjærlighet i barn, sier Johansen.

— Jeg har alltid hatt, men har fått en enda tettere tilknytning til min sønn, og han har blitt en veldig trygg gutt. Vi utforsker verden mye mer sammen, fremfor at han utforsker den alene. Vi snakker sammen konstant, for det er viktig å være i kommunikasjon og kontakt med barnet, sier hun.

— Og så er hovedpunktet i kurset at du ikke skal være en perfekt forelder, du skal bare være god nok. Det er veldig mange som setter urealistiske mål, inkludert meg. «Jeg er en dårlig mamma fordi ditt og datt». Men det handler ikke om meg, det handler om hva det lille barnet føler inni seg på grunn av visse situasjoner som skjer, og hvordan du skal hjelpe dem med visse ord og handlinger, sier Johansen.

— Dette kurset har gjort meg veldig, veldig godt, og det har gitt meg en slags oppvåkning, sier hun.

Foreldrekurs i trygghetsirkelen

Kursene følger prinsippene i COS-P. COS-P står for engelske Circle of Security Parenting, som kan løst oversettes til «foreldrerollen i en trygghetssirkel». Dette er en anerkjent metode fra USA.

Materialet som gjennomgås på kurset er standardisert. Ulike temaer tas opp knyttet til barn, og deretter reflekterer gruppen rundt temaene.

Målet er å få en økt forståelse for barnet sitt, å oppfatte signaler og barnets behov, å styrke tilknytningen, og å forstå hvordan man selv som forelder kan justere seg i forhold til barnet sitt.

På kurset, som gjerne kalles et coskurs, jobber helsesykepleierne blant annet med:

· å observere, tolke og møte barnets behov

· å hjelpe barnet til å regulere egne følelser

· å håndtere situasjoner hvor barnet oppfører seg utfordrende

· å takle egen frustrasjon i møte med barnet

— Fungerer veldig bra

— Foreldrene og kurslederne får muligheten til å reflektere høyt sammen i gruppen, fordi det å reflektere rundt egne foreldreferdigheter gjør at man blir en bedre forelder. Det handler om bevisstgjøring, sier Turtumøygard.

— Gruppene har fungert veldig bra så langt, og vi har inntrykk av at deltagerne har utbytte av å høre på hverandres ulike erfaringer og ståsteder. Nesten alle har meldt tilbake at de har hatt et stort utbytte fra kurset, og det er veldig fint å se hvordan foreldre i en slik gruppe deler og styrker hverandre, avslutter Røraas fornøyd.

Vil du være med eller vite mer?

Snakk med din helsesykepleier eller kontakt på e-post: [email protected]

Powered by Labrador CMS