Annonsørinnhold

Bilde fra Sundance-vinneren Flukt (Flee), som er åpningsfilm på Human-festivalen.
Bilde fra Sundance-vinneren Flukt (Flee), som er åpningsfilm på Human-festivalen.

Hvordan finne lyset i tunnelen - kan en online dokumentarfilmfestival hjelpe?

Pandemien har gjort at vi har mistet muligheter til å møtes, besøke hverandre, krysse landegrenser og dørstokker, men det betyr ikke at vi ikke kan bli kjent med nye mennesker og livssituasjoner og kanskje finne noen ledetråder til det som kan være lyset vårt i tunnelen, i en verden som i tillegg til pandemien er truet av politisk polarisering, konflikter, klimaendringer og en skremmende og økende økonomisk ulikhet.

Publisert

HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival som starter 1. mars gir deg historier fra Norge og hele verden. Noen filmer tar opp store globale utfordringer, andre tar deg med inn i nære og personlige fortellinger. Noen kan glede, andre konfronterer deg med vanskelige temaer. I tillegg blir det spennende samtaler om filmer og aktuell tematikk. Hele programmet blir tilgjengelig på nett. Blant gjestene på årets festival treffer du Pankaj Mishra, Ben Wizner, Dag Nylander, Benedicte Bull, Nora Sveaas, Anders Hammer, Camara Lundestad Joof og mange flere.

Bilde fra filmen Do Not Split av Anders Hammer. Filmen er på shortlist for Oscar.
Bilde fra filmen Do Not Split av Anders Hammer. Filmen er på shortlist for Oscar.

Når pandemien endelig går over vil det fremdeles være store utfordringer å takle. De kan virke uoverstigelige og det kan være vanskelig å se lyset i enden. I filmen The Magnitude of All Things sier en av grunnleggerne av Extinction Rebellion at vi kanskje må miste alt håp før vi faktisk klarer å handle for å bremse klimakrisen. Kanskje han har rett. Må vi innse hva vi har tapt før vi klarer å redde det som er igjen? I så fall så finner vi ikke lyset i tunnelen ved å lete etter det, men ved å tenne det selv. Vi håper årets Human-festival kan være med å inspirere til det.

Dokumentarfilmen internasjonalt har vært i en rivende utvikling gjennom mange år, der fortellingsformer stadig utvikles og utfordres og filmene utforsker hva en dokumentarfilm er og hva den kan handle om. Filmskapere balanserer elegant mellom å benytte spennende dramaturgiske grep og å formidle en faktisk og sannferdig virkelighet.

Norsk dokumentarfilm henger godt med i denne utviklingen og får velfortjent oppmerksomhet og internasjonal anerkjennelse. Norske filmer har de siste årene vunnet flere av de største prisene i dokumentarfilmverdenen, fått strålende anmeldelser og blitt internasjonale snakkiser.

Bilde fra filmen Generasjon Utøya av Aslaug Holm og Sigve Endresen.
Bilde fra filmen Generasjon Utøya av Aslaug Holm og Sigve Endresen.

Beste norske film

Årets svært solide norske konkurranseprogram inkluderer Radiograph of a Family som var vinneren på verdens største dokumentarfilmfestival IDFA i november 2020, Kunsten å være syndig om å stå fram som homofil i Sudan og finne sin identitet i Norge, Vinden snur om behovet for en rusreform, den originale og kreative Kodenavn Nagasaki om hovedkarakteren Marius’ forsøk på å finne sin mor som forsvant fra han da han var liten, Odelsgut og fantefølge som handler om hvordan et kunstverk kan snu en bygd på hodet, Jakten på tonetreet som tar oss med på den spennende og risikable jakten på det perfekte treet for å bygge en fiolin med akkurat den rette klangen, Alt det jeg er om modige Emilie som må skape seg et liv etter en barndom med seksuelle overgrep, Generasjon Utøya om fire av de overlevende etter terrorhandlingen og hvordan det har formet dem som mennesker og samfunnsaktører, det dypt personlige portrettet av grisen Gunda, en film som har gått sin seiersgang på store festivaler rundt i verden, Tro kan flytte fjell om en gruppe gresk-ortodokse nonner som kommer til en liten bygd i Norge for å bygge et kloster på en utilgjengelig fjellhylle, og Nordlands Jeanne D’Arc som forteller historien om en av de glemte kvinnelige heltene fra andre verdenskrig.

Bilde fra filmen Kunsten å være syndig av Ibrahim Mursal.
Bilde fra filmen Kunsten å være syndig av Ibrahim Mursal.

Beste menneskerettighetsfilm

Det internasjonale konkurranseprogrammet for beste menneskerettighetsfilm består av Sundance-suksessen Flukt som gjennom animasjon forteller den sterke historien til Amin som flyktet fra Afghanistan som barn, The Devil’s Advocate om tre advokater som forsvarer terrortiltalte i USA, Reunited om en syrisk familie på flukt som blir splittet i tre forskjellige land, den gripende In My Blood it Runs om hvordan rasismen fremdeles gjennomsyrer det australske samfunnet og former livet til 11 år gamle Dujuan, Mai Khoi and the Dissidents om en artist som trosser det vietnamesiske regimet og krever sin ytringsfrihet, Arica om hvordan en gruppe mennesker forsøker å stille et svensk selskap til ansvar for å ha gjort folk syke ved å dumpe giftig avfall i en liten chilensk by, Hunger Ward som nådeløst trekker oss inn i de mest hjerteskjærende konsekvensene av krigen i Jemen, den sterke Welcome to Chechnya om forfølgelsen av homofile i Tsjetsjenia, In My Skin om hvordan den nedarvede rasismen i Brasil fremdeles preger samfunnet og den argentinske Niña Mama der vi kommer tett inn på livene til noen altfor unge mødre i et land som til nå har hatt en svært streng abortlovgivning.

Bilde fra filmen Hunger Ward av Skye Fitzgerald. Filmen er på shortlist for Oscar.
Bilde fra filmen Hunger Ward av Skye Fitzgerald. Filmen er på shortlist for Oscar.

JUST HUMAN – både hardtslående politiske filmer og nære og varme historier

I det store og brede Just Human-programmet finner du hardtslående politiske dokumentarer som The New Corporation som stiller skarpe spørsmål ved multinasjonale selskapers forsøk på å framstille seg som miljøvennlige og samfunnsbyggende og Totally Under Control som gir et sjokkerende bilde av Trump-administrasjonens elendige håndtering av Covid-19-krisen, varme feel-good-filmer som Bitter Love om folk som søker kjærligheten på et elvecruise på Volga og visuelt spektakulære filmer som Silence of the Tides.

I dette programmet finner man også den imponerende, over fire timer lange City Hall av 90 år gamle Frederick Wiseman, en levende legende innen dokumentarsjangeren. Filmen viser at det tross alt er mye igjen av grunnfjellet i det amerikanske samfunnet ved å ta oss med på en fascinerende observasjon av det lokalpolitiske livet i byen Boston.

Bilde fra filmen <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Bitter Love</span>.
Bilde fra filmen Bitter Love.

Filmen Ophir gjør oss kjent med samfunnet i Bougainville som i tiår har kjempet for å slippe en destruktiv gruvevirksomhet på øya si, en kamp de for 20 år siden vant mot alle odds men som de nå må kjempe på nytt, denne gangen ved å frigjøre seg fra Papua New Guinea og bli en selvstendig stat. I filmen The Coconut Revolution fra 2001 kan du se hvordan de kjempet krigen med våpen, i Ophir følger vi dagens politiske kamp for selvstendighet, mot en kolonialisme som enda preger verden.

I A Song Called Hate møter vi gruppen Hatari som overraskende vant det islandske melodi grand prix og reiste til finalen i Tel Aviv med mål om markere støtte til palestinernes kamp, mens filmen Mayor tar oss med inn i hverdagen til Musa Hadid, borgermesteren i Ramallah.

The Fog of Peace gir to tidligere FARC-soldaters syn på konflikten i Colombia, gjennom tiår med borgerkrig, en lovende fredsprosess og en svært usikker nåtid. I tillegg til filmen kan du se en livestreamet samtale om hvordan det var å følge fredsforhandlingene fra innsiden, med professor i statsvitenskap Benedicte Bull og sjefen for Norges delegasjon i forhandlingene, Dag Nylander.

I tillegg til disse og en rekke andre filmer blir det også samtaler om den autoritære vendingen i Polen, om framtidens utenriksjournalistikk, om klimasorg og mye mer.

Bilde fra filmen Blue Code of Silence av Magnus Skatvold.
Bilde fra filmen Blue Code of Silence av Magnus Skatvold.
Powered by Labrador CMS