Annonse

Søstre Henriette (12) og Katrine (12) utforsker Kreftforeningens Vitensenter tidligere i år.
Søstre Henriette (12) og Katrine (12) utforsker Kreftforeningens Vitensenter tidligere i år.

Kreftforeningens Vitensenter: – Folk går inn litt skeptiske, og ut med lysere håp for fremtiden

Visste du at dinosaurer også hadde kreft? Slikt lærer du på Kreftforeningens Vitensenter, som er fylt med inspirerende, underholdende og lærerike aktiviteter.

Publisert

Kreftforeningens Vitensenter er et populært opplevelsessenter på to etasjer i Kongens gate 6 i sentrum. Senteret har interaktive installasjoner som overrasker og begeistrer. Flere tusen har allerede vært på besøk.

– Kreft er et tema som kan oppleves som faglig tungt og litt skummelt for mange. Derfor ønsket vi oss en mer leken og aktiv tilnærming til temaet. Et besøk hos oss skal være gøy, engasjerende og overraskende. Vi føler at vi har lyktes med å forklare noe alvorlig på en spennende og aktiv måte, forteller prosjektleder for Kreftforeningens Vitensenter, Ingvill Moe.

Prosjektleder for Kreftforeningens Vitensenter, Ingvill Moe.
Prosjektleder for Kreftforeningens Vitensenter, Ingvill Moe.

– Vi har vært opptatt av å øke kunnskapen og skape et større engasjement rundt forskning og moderne helseteknologi. Og det som er veldig fint er at folk kommer inn litt skeptiske, og går ut med lavere skuldre og et lysere håp for fremtiden. Budskapet vårt er at forskning nytter, sier Moe.

Fra dinosaurer til moderne velferdsteknologi

Kreftforskning er et felt som er midt i en revolusjonerende utvikling, og hvert år fremlegges viktige fremskritt innen både kreftbehandling og kunnskapen om hvorfor kreft oppstår.

At dinosaurer også fikk kreft for 60 millioner år siden er kanskje ikke så nyttig å vite. I den andre enden av tidslinjen kan man derimot lære hvordan vi i fremtiden kanskje kan redigere bort kreft hjemme i vår egen stue med gensaksen CRISPR.

At dinosaurer også fikk kreft for 60 millioner år siden er kanskje ikke så nyttig å vite, men fascinerende er det! Her i øyeblikket hvor tvillingsøstrene Katrine (12) og Henriette (12) får det med seg.
At dinosaurer også fikk kreft for 60 millioner år siden er kanskje ikke så nyttig å vite, men fascinerende er det! Her i øyeblikket hvor tvillingsøstrene Katrine (12) og Henriette (12) får det med seg.

Du kan også få se hvordan supercomputeren IBM Watson kan diagnostisere kreft på få minutter, og hvordan moderne velferdsteknologi og banebrytende forskning kan hjelpe oss nå og i fremtiden.

Gjennom engasjerende aktiviteter og presentasjoner behandles temaer som hvordan kreft oppstår, hva du kan gjøre for å forebygge, hvordan stille en diagnose, og hvordan kreftbehandlingen har utviklet seg gjennom tidene. Og lurer du på hvordan en kul i et bryst kjennes ut, kan du få øve på det også.

Spennende installasjoner

I et omfattende samarbeid med flere legemiddelfirmaer har senteret også laget installasjoner som viser ulike behandlingsformer som cellegift, stråling, immunterapi og målstyrt behandling. Her kan du teste dine evner som kreftlege.

– Installasjonen hvor du må finne feil i DNAet og reparere det med målstyrt behandling er populær og morsom. Der kan man spille sammen to og to og konkurrere om hvem som finner mutasjonen og gir riktig behandling først, avslører Moe.

Senteret har lærerike og morsomme installasjoner, hvor man blant annet kan teste sine evner som kreftlege. Her setter Oda Wenaas Torget (12) og pappa Olav Torget seg inn i behandling med cellegift.
Senteret har lærerike og morsomme installasjoner, hvor man blant annet kan teste sine evner som kreftlege. Her setter Oda Wenaas Torget (12) og pappa Olav Torget seg inn i behandling med cellegift.

Den aller morsomste aktiviteten er kanskje Guardians of the Cells. Den er laget som et spill og skaper mye liv og røre. Uten å avsløre for mye, kan vi røpe at målet med denne aktiviteten er å booste immunterapi, altså terapi som styrker immunforsvaret.

– Guardian of the Cells engasjerer både unge og voksne, samtidig som den på en leken måte formidler hva immunterapi er, sier Moe.

Alt dette er bare noe av det man får på Kreftforeningens Vitensenter. Her er det fullt av fascinerende faktainformasjon med spill og interaktive installasjoner, som er morsomme og lærerike for hele familien.

Den aller morsomste (og populære!) aktiviteten på Kreftforeningens Vitensenter er kanskje Guardians of the Cells.
Den aller morsomste (og populære!) aktiviteten på Kreftforeningens Vitensenter er kanskje Guardians of the Cells.

Læring for alle

Senteret holder åpent alle lørdager og søndager (kl. 11.00-16.00), og fra 30. juni og resten av skoleferien er det også åpent fra tirsdag til fredag kl. 11-15. Vi følger selvfølgelig myndighetenes smittevernsforskrifter og har satt i gang flere tiltak for å beskytte besøkende og ansatte.

– Ikke tro at du må ha med barn for å komme hit. Vi har også besøk av mange godt voksne som synes det er kjempegøy å lære på en ny måte, forteller Moe.

Anne Grete Bjørnsen Wig og Frida Bakken Ulseth på oppdagelsesferd i Kreftforeningens Vitensenter.
Anne Grete Bjørnsen Wig og Frida Bakken Ulseth på oppdagelsesferd i Kreftforeningens Vitensenter.
Julia E. Simensen, Maria Holstad Dimmen og Maren Andrea H. Brathaug setter seg inn i utviklingen i kampen mot kreft fra 1800-tallet og frem til i dag.
Julia E. Simensen, Maria Holstad Dimmen og Maren Andrea H. Brathaug setter seg inn i utviklingen i kampen mot kreft fra 1800-tallet og frem til i dag.

I ukedagene tilbys det også et faglig skoleopplegg fra 10. klasse helt opp til studenter som tar høyere utdanning.

Her kan man velge temaer som er relevante i forhold til læreplaner og kompetansemål, som for eksempel forebygging, kunnskap om celler, folkehelse og livsmestring, i tillegg til at elever og studenter også får oppleve senteret.

Undervisningsopplegget kan også spesialtilpasses.

Frida Bakken Ulset og Anne Grete Bjørnsen Wig ser lyset på Kreftforeningens Vitensenter!
Frida Bakken Ulset og Anne Grete Bjørnsen Wig ser lyset på Kreftforeningens Vitensenter!

Dobbelt så mange overlever

– Selv om kreft fortsatt er en alvorlig sykdom, er vi glade for at lyset i enden av tunnelen blir lysere og lysere. For første gang overlever tre av fire kreft i Norge. Det er dobbelt så mange som for 50 år siden, og betyr at kreftforskning nytter, selv om vi ikke er i mål ennå, sier Moe.

– Kreftforeningens håp er at dette vitensenteret kan bidra til å øke kunnskapen, avlive myter og stimulere flere unge til å bli kreftforskere, avslutter hun.

Her ser du en video fra samme kveld på Kreftforeningens Vitensenter som bildene i denne artikkelen:

Video: Thor Christofer Brøgger Langfeldt

Nettsidene til Kreftforeningens Vitensenter finner du her.

Powered by Labrador CMS