Oslo S: En utvikling fra å være byens røffe ansikt til å bli Oslos nye storstue

I august 1990 kom «Døden på Oslo S», filmen som for alltid udødeliggjorde Ingvar Ambjørnsens kjente ungdomsroman. Filmen tok oss med til Oslos underverden, der vi fikk møte hjemløs ungdom i prostitusjon, narkotika og kriminalitet.

Gjennom de 31 årene som har gått siden den gang har den østlige delen av Oslo sentrum blitt en av Norges kanskje største byutviklingsprosjekter.

Områder som Jernbanetorget, Biskop Gunnerus gate, Schweigaards gate, Bjørvika, Vaterland og Youngstorget.

Livet etter Bispelokket

Området rundt Oslo S har opplevd en massiv utbygging. Stedet som for 31 år siden var et ansikt på flere av hovedstadens tøffe, sosiale utfordringer, og som tiltrakk seg mange av dem som falt utenfor det normale samfunnet, er i dag blitt samlingspunkt for mange av de mest resurssterke.

Borte er Bispelokket, den store, grå trafikkmaskinen som passerte rett utenfor døra i Bjørvika. I dag finner vi et område i rivende utvikling, med Dronning Eufemias gate, Operaen og Barcode.

Bjørvika er blitt et populært område der mange profilerte bedrifter har etablert sine kontorer, og sammen med Posthuset og Oslo Plaza står det igjen som et synlig bevis på de mange endringene som har skjedd.

Virksomhetene flytter tilbake til sentrum

Dette har samtidig ført til at virksomheter som tidligere søkte seg vekk fra byen og etablerte seg på for eksempel Fornebu, Lysaker eller andre steder i Stor-Oslo, igjen søker innover til sentrum.

Trenden er at ulike virksomheter, store og små, ønsker å rekolalisere seg i bygg i sentrum og sentralt i byen.

Ansatte ønsker nå i stor grad å jobbe sentralt, gjerne med mulighet for å kunne gå eller sykle til jobben, eller pendle uten bil i nærheten av kollektive knutepunkter.

Sentrum rundt Oslo S er blitt en magnet på virksomheter som har suksess eller som ønsker å fremstå som innovative og moderne, og beliggenheten trekkes ofte frem som en positiv fordel når selskaper skal rekruttere.

Det er kommet viktige signalbygg som Operaen, Deichman og Munchmuseet i Lambda, og de bidrar til å trekke kulturlivet i retning Oslo S.

Trekker turistene til indre øst

Ikke minst gir disse byggene også en stor tilførsel av turister fra inn- og utland.

Med en perfekt lokasjon ved sjøen og mange fasjonable bygg, får turister som kommer til Oslo S et helt annet bilde av byen enn det de gjorde for bare 30 år siden.

Operataket er blitt et naturlig sted å besøke for både tilreisende og byens innbyggere, og har trolig like mange besøkende hvert år som Vigelandsparken og Holmenkollen.

Nå får Tollboden nytt liv

I Schweigaards gate 15 på Vaterland gir Entra sammen med LPO Arkitekter den gamle Tollboden nytt liv som "S15" eller Tollgaarden.

Tollgaarden blir et travelt samlingspunkt med kontorer og servicefunksjoner på bakkeplan sentralt i Oslo sentrum.

Det fredede bygget fra 1926 ligger mellom bussterminalen og Oslo S.

Nye serveringssteder og spisesteder

Den store utbyggingen og de mange endringene har også ført til en stor oppblomstring av serverings- og spisesteder.

Med den økte tilførelsen av mennesker som skal til området og ikke bare gå fra Oslo S, finner vi dag en rekke ulike steder som flittig benyttes til lunsj eller middag for forretningsforbindelser eller bekjente, noe som for ikke mange år siden ville virket som en utopi.

Østbanehallen og Jernbanetorget som før ofte lå øde og forlatt, er blitt et yndet sted og samlingspunkt for mange.

Kjøpesentre som ligger tett på Norges største trafikknutepunkt har fått kiosker, kafeer, restauranter og matbutikker, som holder åpent nesten døgnet rundt.

Fra kontainere til leiligheter på Sørenga

Sørenga har i løpet av få år blitt forvandlet fra et kontainerområde til et splitter nytt nabolag ved fjorden.

Området består av leilighetskomplekser med spennende arkitektonisk utforming, og inviterer både beboere og besøkende til å nyte livet ved fjorden

Sørenga har blitt en sentral del av hovedstaden, som trekker masse folk.

Nytt signalbygg bak Oslo Spektrum

Fordi Oslo S er et knutepunkt for mye av kollektivtrafikken til og fra Oslo, har området også blitt en velegnet arena for konferanser og messer. Nye hoteller og overnattingssteder er kommet til, mens andre er blitt totalt endret.

Nye prosjekter planlegges fremover for å berike området for de som ferdes, arbeider og lever i området i dag, og de som vil gjøre det i årene fremover.

Her kan inkluderende og aktive bygulv bidra til en attraktiv arena for kultur- og næringsliv, som ytterligere kan forsterke den store transformasjonen som hele området rundt Oslo S har gjennomgått.